Profile
Blog
Photos
Videos
El Remate og Tikal
Vi dro fra grensen og rett til El Remate, som er en liten landsby på veien opp til mayaruinene i Tikal. Her fant vi oss et fint hotell som lå flott til ved en innsjø.
Dagen etter ringte vekkerklokka kl 05.00 og vi våknet opp til det værste regnværet vi hadde sett på turen. Vi skjønte plutselig hva regntid egentlig var for noe. Og det selvfølgelig den dagen vi skulle være utendørs i 8 timer å kikke på ruinene. Etter en halvtimes kjøring i minibussen var vi fremme. Litt trøtte fremdeles, og allerede litt våte. Når inngangspengene skulle betales viste det seg at Lonely Planet-boka vår ikke var helt oppdatert på prisene. Den sa at det kostet $7 per person, mens det i virkeligheten kostet $20. Vi innså plutselig at vi ikke hadde nok penger til å komme inn...
Men litt flaks skal man jo ha. Svenske Johanna skjønte vi var fortvilet og reddet oss med et lite lån så vi kunne både komme oss inn og få oss litt mat.
I øs pøsende regnvær labbet vi rundt i parken. Tikal skal være Guatemalas mest besøkte turistattraksjon, men denne dagen var det nesten folketomt.
Heldigvis var det oppholdsvær innimellom, slik at vi fikk tatt noen bilder. Vi var begge veldig imponert over mayaruinene i Tikal, og hadde en fin dag tross alt.
Vi fikk se litt av dyrelivet når vi gikk på jungelstiene mellom de forskjellige ruinene. Apekatt, tukan-fugl, nysgjerrige vaskebjørn-lignende-dyr, kjempe-jordrotte-lignende-dyr og en del mygg. I tillegg var det mye lyd fra noe som hørtes ut som et kjempesvært kattedyr. Kunne det være en svart panter...?
Flores
Lonely Planet-boka anbefalte å ta turen innom byen Flores, som ligger på en øy i en innsjø en time unna. Øya har forbindelse med fastlandet med en liten bro, og man kan labbe rundt den på under en halvtime. Vi koste oss i den lille, ydylliske byen. Siden gatene i deler av byen var ganske smale, og det var korte avstander til de to nærliggende byene, var mange av taxiene bittesmå tuk-tuk'er. En mopedmotor med styre, tre hjul og en kalesje. Vi ble veldig imponert når han fikk inn begge oss to med våre to store og to små sekker.
Coban
For å slippe 10 timer sammenhengende i en stappfull buss uten toalett, valgte vi å ta en stopp halvveis. Byen het Coban. Ikke mye fint å fortelle om den. De kunne by på tacolunsj til 8 kroner, dette inkludert magesjau.
Dagen etter dro vi videre mot Antigua. Vi måtte reise via hovedstaden Guatemala City med over 3 millioner innbyggere. En by som beskrives som stor, skitten og farlig. Vi ble ikke lenge nok til å vurdere det siste, men kan skrive under på de to første punktene. En taxi tok oss trygt fra den ene busstasjonen til den neste.
På den siste bussen, som skulle ta oss til Antigua, fikk vi beskjed om å ta sekkene på fanget. Noe som virket snodig da det nesten ikke var folk på bussen. Men før bussen var ute av sentrum hadde innkasteren gjort en god jobb, og bussen var fyllt til randen. Når den tidligere amerikanske skolebussen ble kjørt av en mann som sannsynligvis hadde Petter Solberg som idol, var det bare å klamre seg fast. En drøy time med klamring og latter senere ankom vi Antigua.
Antigua
Byen Antigua ligger idyllisk mellom tre vulkaner. Dessverre fikk vi aldri se dette ordentlig selv, da vi hadde skyer og regn de 4 dagene vi var her. Men byen imponerte oss likevel med sine koselige gater, boder og butikker. Vi fikk også oppleve vårt første møte med en aktiv vulkan. Den lå ca en times kjøretur unna Antigua. Vi trodde at vi hadde hatt tidenes mest humpete busstur fra Guatemala til Antigua, men der tok vi kraftig feil! Da vi hadde fire KM igjen med kjøring til vulkanen, kjørte vi gjennom en bitteliten landsby som lå oppe i fjellet. Her hadde mesteparten av veien rast ut etter alt regnværet. Det humpet og dumpet i HiAce'en vår og vi trodde knapt at vi skulle komme frem. Da fikk vi plutselig se en av de store Amerikanske bussene foran oss, som også skulle opp samme vei! Utrolig nok kom vi og bilen vår seg helskinnet frem.
Uheldigvis for oss så regnet det fremdeles da vi skulle begynne å gå oppover, og det vedvarte i de tre timene vi hadde med gåing. Tåken lå også tykt over fjellet så utsikten var dermed dessverre veldig begrenset på veien opp. Kliss våte kom vi frem til vulkanen. Begge hadde kanskje sett for oss at den skulle være litt annerledes, for det eneste vi fikk se var en liten åpning med innsyn rett inn til den glødende lavaen. Men det var likefullt veldig imponerende å høre den frese nede i hullet. Landskapet vi gikk i var preget av forrige utbrudd som var i slutten av mai.
Helt tilfeldig møtte vi også på vår svenske venn Johanna her. Liten verden...
Bussene i Guatemala
Kort om offentlig transport i Guatemala(og mye av regionen ellers). Pick-up biler med folk sittende og stående bakpå. Toyota Hiace med 15 sitteplasser, noen ståplasser og takgrind til bagasjen. Minibusser med enda flere sitteplasser og ståplasser. Pensjonerte amerikanske skolebusser i alle farger. Gjerne med mye krom. Bilbelte i bussene er et fremmedord! Enten så er det ikke belte der i det hele tatt, eller så er det der, men at det ikke virker. På en buss stod det med store bokstaver: BE SAFE! BUCKLE UP! Men beltet så vi aldri noe til...
- comments
Janet Utrolig gøy å lese hva dere opplever! Selv om det dere har opplevd definitivt ikke er noe for Norsk Turs gjester, har du mye bra reising på CV'en nå Lisbeth!! Klem Janet