Heihei alle sammen!

Tenkte jeg skulle skrive et innlegg paa bursdagen min. Har det fortsatt helt fantastisk! Vaeret paa bursdagen er nydelig, men man kan merke at det gaar mot vinter. Kveldene og morgene er veldig kalde og vaeret er mer skiftende, men heldigvis er det varmt og godt paa dagene. Men jeg klager ikke! Beklager at jeg ikke har faatt lagt ut noen bilder ennaa forresten, men ting tar litt tid. Oppdatere bloggen paa nettkcafe, men trenger min egen pc for aa legge ut bilder. Maa ha java paa pc for aa faa det til, og det ser ut til at pcene paa internett cafene ikke har det (ikke spoer hvorfor ikke det, for det lurer jeg ogsaa paa!!).. Men det kommer det kommer!! LAAVER!

Dette har skjedd paa fritiden saa langt: Jeg har endelig besokt Robben Island (har laert at Robben betyr Sel paa nederlandsk, er fullt av sel rundt Robben Island saa derav navnet!)! Fikk se cella til Nelson Mandela, og fikk guiding av en tidligere innsatt i fengselet, og det var stort det! Var rart aa vaere der aa se det med egne oeyne det man har hoert og lest om i historietimene. Og at det fantes saa mange pingviner der, det visste jeg ikke!

Har ogsaa tatt en slik <Hopp paa, hopp av - buss> i og omkring Cape Town. Fikk se vinmarkene, den kjente botaniske hagen Kirstenbosch, Clifton Bay, Camps Bay og Hampton Bay. Fantastisk tur, som endte med grillet hud! Har ellers vaert paa marked igjen og vandret litt i byen. I gaar var jeg paa besoek hos et foreldrepar fra AArvollskogen barnehage, som har et sommerhus i Camps Bay. Nydelig kveld, i et nydelig hus med en fantastisk utsikt til en fantastisk solnedgang! Fikk servert lokal vin og (lokal?) struts! Koselig aa treffe der og Oliver igjen. Takk for en fin kveld!

I morgen blir det guidettur med AVIVA og de andre frivillige rundt omkring i Cape Town, og det blir kos! Forteller mer om det neste gang.

Ellers har jeg hatt mitt andre skift paa Masi igjen, og det er som vanlig et slit, men morro. Det som jeg tenker paa i etterkant av oppstarten, er hvor aapne og tilittsfulle de var fra foerste stund og at de kalte meg Mama allerede foerste dagen! Trodde det kom til aa vaere som i en norks barnehage, at barna kom til aa bruke litt tid paa aa bli trygg paa meg osv, men den gang ei. Den biten hoppet vi glatt over! Men naa har jeg vel kommet til det punktet at de viser meg litt respekt og hoerer paa det jeg sier, noe som ikke de gjorde i begynnelsen. Som jeg sa sist: De er som engler naa ciciene er tilstedet, men naar de er borte danser musa paa bordet!! Det var ogsaa koselig aa komme tilbake til Masi for aa starte det andre skiftet. Du blir moett med latter, smil, klemmer, kyss, hjelpsomhet og <Monica! Mama!>!! Det er vel den stoerste forskjellen fra en norsk barnehage, at vi blir som en mamma for dem. Og sist gang jeg var paa skift gikk det opp et lys for meg hvor vanskelig disse barna har det og hvorfor vi er der, naar to av barna fikk et kort besoek av mammaen deres. Da hun skulle gaa ble det skriking og roping, de ville selvfoelgelig ikke at hun skulle gaa. Huff, det var vanskelig.. Noen av barna har faktisk foreldereen forelder som de ser naa og da, men de fleste har ikke det fordi de er doede eller fordi de rett og slett ikke faar se dem lengre. Barna bor paa barnehjemmet enten fordi de har blitt vanskjoettet paa en eller annen maate, og det er vel og bra. Men det som jeg syne er skikkelig trist er at barnehjemmet ikke har raad til medisiner til barna som trenger det! Som for eksempel to barn med adhd som egentlig skal faa medisiner naar de gaar paa skolen for aa konsentrere seg. Men barnehjemmet har som sagt ikke raad!! Det er rett og slett tragisk, og foerskolelaereren i meg faar lyst til aa banke den naermeste politiker!! Jeg proever jo saa godt jeg kan aa hjelpe de som har spesielle behov med den bakgrunnen jeg har, men jeg foeler at jeg ikke strekker til og det er ingen god foelelse... Jeg har maattet paa egenhaand finne ut at noen av barna har spesielle behov, og det stusser jeg lit over at jeg ikke ble informert om av daglig leder da jeg begynte.. men nok om det! Disse barna skulle gaatt paa en skole hvor de faar det tilbudet de trenger, men det er ikke plass for dem! HORRIBELT!!! Men hva kan ei lita jente paa 1,56 fra Norge gjoere paa 10 uker.. Paa med skylappene!!

Det var alt for denne gang, men jeg er plutselig tilbake igjen!

Stor klem til dere alle fra Cape Town!