Hei alle sammen!

Som lovet til noen av dere tenkte jeg å starte en blog. Den kommer ikke til å bli sånn super bra, men jeg skal prøve å skrive litt om livet mitt her i Winneba, Ghana, noe som garantert er annerledes enn livet hjemme.

Jeg har da endelig kommet til Afrika, Ghana!

Inntrykkene har strømmet inn de siste dagene, og det er mye å bli vant til.

Allerede før jeg hadde kommet meg ut av flyplassen fikk jeg mitt første frieri, noe som skjer hele tiden her. Jeg vet ikke hvorfor de frir til oss (vestlige) hele tiden, kanskje det er sorgen av å bli avvist hver gang, som gjør at de prøver seg på nytt og på nytt eller håpet om å komme til en «bedre» verden. Hvem vet… For å komme seg unna frieriet på en best mulig måte er det lettest å si at man er gift, og en gullring er et godt bevis på det. Er man dum nok til å si man er singel, men at man ikke vil ha noen kjæreste, men at man kan være venner, fortsetter de å prøve seg. Ringer konstant og sender utallige sms, til tross for ingen svar. Snakk om «stå på vilje»!

Noe av det første jeg så etter at jeg forlot flyplassen var de typiske afrikanske kvinnene, damer med store runde rumper, mønstrete kjoler i tusen farger, med barnet knytt i et annet stoff på ryggen og det man måtte ønske balanserende på hodet. De fleste av disse damene langs veien solgte ting fra kurven på hodet, noen brød, eller vann i plastikkposer, fried plantain (ligner på banan, ser ut som potetgull, smaker som banan). Disse kvinnene er det også mange av i byen min.

Byen jeg bor i heter Winneba, en ganske så liten by, med ganske så mange innbyggere. Det er «hus» overalt, i stråhytter, betong vegger (med og uten tak) eller vanlige murhus. Klesvasken henger som regel ute til tørk, noe som gjør husene litt mer fargerike, og de husene som har maling, har nesten ikke maling igjen. Butikkene er som regel boder langs veiene i byen, altså mellom «rennesteinene» (husker ikke det norske ordet, men tror det er det) og veien, hvor barn og geiter løper rundt og leker. Maten i byen blir laget på bål eller griller, så lukten av kull og brent gress er ganske dominerende. Barene er mange og blir kalt for «spots», og man kan som regel gjenkjenne de på det blå stakittgjerdet rundt baren. Været har ikke vært alfaomega, ganske så kaldt om natta, og ganske så varierende temperatur de siste dagene. Noen dager har det dryppet litt vann fra himmelen, men det er så lite at det kan ikke kalles regn.

Stedet jeg bor på heter Lagoon Lodge. Her varierer det med gjester, og stedet har også en restaurant som er ganske så populær. Noe som er litt merkelig med tanke på hvor lang tid det tar å få maten, men maten er god, så det er som regel verdt det. En god regel er å bestille mat 1 time før man blir sulten, eller må ha maten, så man er sikker å få det før den før det er for sent. Her jobber det en haug med damer på kjøkkenet, og 2-3 som går rundt å vasker hele dagen, det er også 3 karer på skift som servitør og resepsjonist, Jude, Oscar og Victor. Kjempe hyggelige karer, lett og snakke med og de har gått med på å lære meg litt Afrikansk. Det blir snakket 46 forskjellige afrikanske språk i Ghana, så det ene jeg har begynt å lære meg er «fante», og det er det språket som blir mest snakket rundt omkring i byen. «Me dasi» er det ordet jeg har brukt mest, som betyr takk.

Rommet og badet er stort, lyst og rent, med myggnetting på alle vinduer, og lukker jeg ikke døra innen 30 sekunder, kommer Jude, Oscar eller Victor og ber meg lukke den, pga. myggen. Så jeg blir godt passet på. Jeg har et skrivebord, en godstol, seng og skap. Det eneste minuset er dusjen… Det kalde vannet i dusjen… Eller generelt mangel på varmt vann på huset. Men det er en vane sak håper jeg, dere kan tro jeg våkner fort når jeg tar morgen dusjen. Dessverre er det for øyeblikket ingen internett her, den skal bli fikset i morgen sier de, men det har de tydeligvis sagt i en uke. Så mulig jeg flytter til et annet sted, men jeg liker meg godt her. Så vi får se…

I går (tirsdag) startet jeg endelig på skolen. University of Education, Winneba.

Dette innebar en rekke venting, og enda mer venting. (Noe som er typisk for Afrika), og litt av en kinareise i mellom campusene, da de kommuniserer svært dårlig med hverandre, unnskyld jeg mener, da de ikke kommuniserer med hverandre. Jeg fikk hilse på en del lærere, og også noen jeg tror er rektoren eller sjefen for «International relations». Han var veldig påpasselig å si at hvis det var noe jeg ikke var fornøyd med så måtte jeg si i fra, for han kunne ikke hjelpe meg hvis han ikke viste at det var noe galt. Han ga meg kortet hans, og sa jeg kunne ringe «anytime». Noe som er svært så betryggende. Etter dette møte ble jeg fulgt videre til min avdeling «Early childhood education» hvor det er Kofi som er sjef. Han er vel hovedgrunnen til at dette har gått i boks. Han har vært i Norge 3 ganger, i tillegg til at han er veldig god venn med en av lærerne på fakultetet mitt hjemme.

Her fikk jeg velge hvilke fag jeg ville ha, i tillegg til at han viste at jeg ville lære musikk, så 2 av fagene mine ville han at jeg skulle få ta på musikk akademiet (Central campus).

De fagene som jeg bestemte meg for var:

- Child growth and development

- Professionalism and the early childhood educator

- Curriculum and instructional strategies for young children with special needs

- Child rights and welfare

- Music in early childhood

- Musicianship and ensemble

Så nå gjenstår det bare å se hvordan dette kommer til å gå fremover…

Jeg skulle egentlig få en timeplan og registrere meg i dag, men jeg trenger en kode fra south campus, som jeg ikke får før de ser at skole pengene er inne, så da har jeg bare ventet på en telefon fra skolen i hele dag om når jeg skal komme i dag, men så trengte jeg ikke komme. Så da har jeg brukt dagen til å vente/internette;);) I morgen blir det omvisning for de internasjonale studentene, noe som er meg og 2 andre tyske jenter, og muligens en gruppe på 8 studenter fra Botswana.

Om det skulle være noe jeg har glemt å skrive om, så får dere vel høre det senere i løpet av de neste mnd. Eller så er det jo bare å spørre.

Store afrika klemmer Miriam