Da har vi også feiret 17. mai! I to hele dager! Den tredje dagen fikk vi ikke med oss pga kjøring til Chicago, hvor vi befinner oss nå.

Okay, det hele begynte fredag 18. mai, når vi dro til Stoughton. Stoughten er altså søsterbyen til Gjøvik. Kanskje noen av dere husker innslaget på NRK fra Gjøvik i fjor på 17. mai? Hvor ordføreren i Stoughton var på besøk og fikk servert kjøttkake/medisterkake på en pinne/gaffel?! Det skulle visst være en ny tradisjon i Gjøvik(?). Vi så det innslaget og tenkte at Stoughton måtte være et fint sted å få med seg 17. mai feiringen. Dette er visst den nest største feiringen av Norges nasjonaldag utenfor Norges grenser. Det tror vi så gjerne! Vi kom dit fredag formiddag, det var ikke så veldig mye folk i gatene, og boder ble satt opp i sidegater, på fortau og på parkeringsplasser. Vi gikk en tur gjennom sentrum (en gate på kanskje 500 meter), og fant en informasjonskranke med to eldre damer. Vi forhørte oss litt om byen og helgens program. Når vi fortalte at vi var fra Norge, ble de kjempeglade. Når Tor Egil sa han kom fra Gjøvik, ble de fasinerte. Når Mari sa hun kom fra Måløy, holdt den ene dama på å falle om! Hun hadde slektninger i Vågsøy jo, både i Refvik og Vedvik. Hun spurte til slutt om etternavnet, og da trodde vi virkelig hun hadde tørna hele dama! Det viser seg at det tidligere var noen som hette Halsor i byen, men at navnet dessverre har dødd ut gjennom generasjonene. Hun trodde hun kanskje kunne være i slekt med Mari. Vi hadde kanskje trodd det var folk med ætt fra Gjøvik, men aldri hadde vi forventet å finne noen fra lille Vågsøy. Jaja, vi snakket langt om lenge og hun fikk mailadressen min, så vi får se om hun tar kontakt. Når vi senere på dagen gikk forbi skranken ropte og vinket hun oss tilbake, hun ville visst prate litt til :)

Lenger ned i gata kom vi til en bank som hadde rosemaling-utstilling og krumkake demonstrasjon. Banken er visst en kopi av Edvard Griegs hjem, med mye rosemaling på veggene. En dame i bunad lagde krumkaker, og serverte også andre julekaker som sandkaker, berlinerkranser og rosetter. De var i ekstase over at de fikk besøk av nordmenn! Vi måtte pent stille opp på bilde. Det viste seg at hun også hadde slektninger fra Vågsøy. Hennes bestemor hette Inger Vedvik, og hennes tante hette Ethel Kvalheim (inngift). Hun visste dessverre ikke mye, men om noen kjenner til noen av disse navnene er det bare å kommentere. I tillegg ble det nevnt navnene Olav Aleksander Refvik eller Vedvik og Sonja Televik. Så nå vet dere Vågsøyværinger hvor dere kan lete etter slektninger.

Inne på en annen norsk butikk som solgte og stilte ut bunader, kom vi i snakk med ekspeditøren. Plutselig forsvant hun og vi hørte høylytt fra inngangspartiet: «That couple is from Gjovikk, Norway»! Og der kom ordføreren, mannen hennes, 17.mai kongen og dronningen, alle kledd i ulike bunader. De var så glade for å få hilse på nordmenn, spesielt siden vi kom fra Gjøvik. Vi fikk forresten en oppklaring av «meatball on a stick» fra fjorårets 17.mai på Gjøvik. Så fra da av var vi den store snakkisen i Stoughton. Vi hilste på flere, som kommenterte «oh, you are the norwegians from Gjovikk, how nice to meet you!» Vi fikk til og med en spesiell velkommen i ordførerens tale i åpningsseremonien. Vi hilste også på en tidligere ordfører, som startet vennskapet med Gjøvik. Skulle hørt han synge «Ja, vi elsker» og «Per Spellemann» for full hals! De har en egen Stoughton-sang, med mange innslag av norsk, blant annet synger de «lutefisk og lefse, takk skal du ha!»

Senere på kvelden overvar vi årets happening: det årlige kano-racet! Vi forventet 5-10 kanoer, men nei, det var bortimot 100, om ikke flere! De padlet først noen kilometer før de kom dit publikum sto, så måtte de ut av kanoene, bære kanoene 100-150 meter forbi brua, før de igjen padlet videre til mål. Det ble noe kaotisk når 10 kanoer skulle ut i vannet igjen samtidig, som medførte at noen kantret mens andre mistet årer. De hadde dekorert både båtene og seg selv i ulike former, eksempelvis vikinger, norske flagg, fotballogoer osv. Det var en morsom event. Vi kom også i snakk med noen eldre amerikanere opprinnelig fra Gjøvik.

Lørdagen spiste vi frokost/lunsj hos «Sons of Norway», som blant annet solgte rømmegrøt (som ikke var kokt på rømme, men faktisk veldig god), lefse, wienerpølse i lompe, kjøttkaker, rødkål, snitter (open face sandwich) med sild eller skinke og egg, vafler, fiskesuppe, søt suppe, norske julekaker osv. Vi smakte på noe, og om det ikke var helt norsk, så hadde de vært flinke å lage tilnærmet norsk mat.

Tor Egil ble kompis med en ekte viking som snakket litt norsk. Han stilte ut saker som han selv hadde laget, våpen, drakter, vikingrustning, hjelmer og treskjæringsprodukter. Han ble imponert av Tor Egils norrøne tatovering, og de pratet lenge og vel sammen. Vi fikk til og med noen bokmerker han hadde skjært ut og solgte. Koselig fyr!

På lørdagen var det også en ungdomsparade. Først kom politibilen med sirener og blålys, deretter brannbilen med sine sirener, så kom ordfører med 17.mai kongen og dronningen i en åpen kabriolet og prinsen og prinsessen i en annen. Deretter så kom de på rekke og rad; lastebiler fylt med pensjonister, barn og unge, skoleklasser som hadde kledd seg ut, dansegruppen som hadde danseoppvisninger, turngruppen som turnet gjennom hele paraden, hockeylaget på rulleskøyter, karate-elever med oppvisning osv osv. De var veldig flinke, med tanke på at de holdt på med dette i minst 30 grader og sol.

Vi fikk også med oss Stoughton Norwegian Dancers sin danseoppvisning av norsk folkedans. De var kledd i forskjellige bunader (mennene hadde lik) og var kjempeflinke. Og veldig svette! :)

Dette var to herlige dager!

PS: vi har prøvd fritert snickers sjokolade, spesielt, men litt godt..

-Mari & Tor Egil-