Dette er indianerland. Overalt er det reklameskilt for ulike indianer saker, som f.eks indianer reservat, smykkeutsalg, souvenirer, kniver osv osv. Mari håper så inderlig å få se en «skikkelig» indianer med indianer klær, men det er vel å håpe på for mye. De er tross alt helt normale (nesten hvert fall) mennesker med et indianer utseende.

De siste to nettene har vi overnattet i Gallup og i Santa Fe, begge i New Mexico. Gallup var ikke så veldig interessant, og etter en lang dag på veien (vi stoppet flere ganger på utsiktspunkt ved Grand Canyon), så tok vi oss bare et bad i hottuben på motellet, spiste en aldeles nydelig kyllingsalat på Applebees, og krøp til køys. Klokka ble også stilt en time tilbake, så nå befinner vi oss kun 8 timer etter norsk tid.

I går spaserte vi gjennom sentrum av Santa Fe, og overalt satt indianere (eller urinvandrere) og solgte alt fra smykker, til skinntepper, til stråskåler. Dessverre hadde ikke de heller indianerklær på seg :) Vi spiste middag på Tomasita's, en lokal restaurant som serverte Northern New Mexican mat. De så sikkert at vi var turister, for vi fikk prøvesmake chili før vi bestilte. Vi prøvde både grønn (veldig sterk) og rød (eg dør!) chili. Nå er ikke Mari den som klarer så sterk mat, men den røde var for sterk for Tor Egil også. Maten bestod av et fylt tacoshell, maisdeig fylt med kjøtt, en svart tortillalefse fylt med ost og kylling, grønn chili fylt med ost, svart bønnestuing og spansk ris. Vi valgte chili som tilbehør, og ikke på selve maten. Som brød til maten var en sopatilla (?), meksikansk brød man skulle smøre på honningsmør og honningsirup. Og sammen med dette drakk Mari margarita og Tor Egil et lokal øl. Alt dette passet faktisk godt sammen.

I dag har vi kjørt kun 2,5 timer, og befinner oss nå i Raton, en liten landsby på grensen mellom New Mexico og Colorado. Her skal vi være minimum to netter. Planen er rett og slett bare å slappe av, etter over 2 uker med konstant nye og ekstreme inntrykk og opplevelser. Det skjer alltid noe, så nå føler vi at vi trenger en aldri så liten pust i bakken. Og det håper vi passer fint på et lite sted som Raton.

To be continued…

-Mari & Tor Egil-