Profile
Blog
Photos
Videos
Hei igjen! Her kommer et reisebrev fra svineinfluensaens land.
Etter peru landet vi i Guatemala city, en av verdens farligste byer. Flyplassen var nesten helt tom, men vi fant et bra turistkontor der som hjalp oss til aa finne ut hvor vi skulle dra. Ettersom Guatemala city ikke er et sted aa oppholde seg, med 40 voldsdrap i uken, med turister serlig utsatt kom vi oss med en gang ut derifra til den mye mindre og veldig trygge fjellbyen Antigua. Dette var en veldig turistifisert by, selvom stort sett det eneste aa finne paa der var aa dra paa vulkantur til en av de tre omringende vulkanene. Dette var da ogsaa stort sett det eneste vi gjorde i denne byen. Det var kult aa se flytende lava, og i fattige land som guatemala er det heller ingen restriksjoner paa saanne ting, saa vi kunne gaa saa naere vi ville, selvom egentlig ingen viste hvor lavaen kom til aa komme neste gang, og paa hvilke steiner det var trygt aa gaa paa saa man ikke falt gjennom. Dagen etter kom vi oss av gaarde for aa proeve aa komme oss til Mexico. For aa komme oss dit vi hadde lyst til aa dra maatte vi foerst ta en buss til en mexicansk grenseby som het Tapachula. For aa krysse grensen maatte vi ut av bussen og gaa gjennom en lang inngjaered bro, der de eneste menneskene vi saa var vakter, over en elv etter aa ha gaatt gjennom det guatemalske grensekontoret, og saa fylle ut masse ark foer jeg (eirik) ble stoppet i tollen og maatte soekes. Grensevaktene spurte oss mange spoersmaal paa spansk som vi slet med aa forstaa, og det var en spesiell opplevele aa gjoere dette midt paa natten. Klarer ikke helt aa forklare det, men fikk en foelelse av aa vaere paa en forlatt grenseovergang til oesttyskland paa 70tallet.
Uansett, grensebyen var en dritkjedelig by, men vi maatte vente der et doegn for aa faa tatt bussen vidrere. Etter denne lange reisen maa jeg si det var veldig behagelig aa komme frem til Puerto Escondidos herlige strender tidlig paa morgenen den neste dagen. Vi fant et bra hostell/hotell med mange veldig hyggelige mennesker og generellt veldig god atmosfaere. Naar det i tillegg kostet oss rundt 65 kroner natten p.p. for et stort tremannsrom med en liten balkong og eget bad, endte vi rett og slett opp med aa bli der i nesten 10 dager. Livet har stort sett gaatt ut paa aa slappe av i Puerto Escondido. Om kveldene har vi ofte benyttet oss av det bra utelivet her ogsaa, og det var kult aa bo paa et hostel der alle paa en maate hang sammen. Oppholdsomraadet var veldig bra og sosialt og etter et par kvelder foelte vi oss helt hjemme der, og dro som en stor gjeng fra hostellet hver kveld til et omraade et stykke bortenfor med mange barer. Jeg tror vi alle tre er enige om at dette har vaert et av de beste stedene vi har vaert til naa.
3.mai (eiriks bursdag) gikk forbi som en normal dag, selvom jeg regner med de fleste der hjemme synes det er ganske mye bedre enn en normal dag aa slappe av paa stranden og bade i boelgene. Tusen takk for alle hilsener! Jeg (eirik) fikk kake av de andre to og gaver paa senga. Det var veldig hyggelig.
Til slutt litt om Svineinfluensaen. Eller HIN1 som jeg tror den heter naa. Som jeg nevnte i starten er vi jo tross alt i dennes opphavsland som jeg regner med at alle har faatt med seg. (maa jo vaere det mest kjente 20 doedsfallene i historien!) haha. Uansett, grunnen til at jeg ikke har nevnt det i teksten er rett og slett at vi ikke har foelt at den har vaert en del av oppholdet. Et par personer har gaatt rund med ansiktsmasker paa det vaerste, foer det begynte aa roe seg igjen, men bortsett fra det har det vaert svaert lite. Det alle sier er at Puerto escondido har holdt seg smittefri. Naar vi foerst fikk hoere om "the flu" var vi i den nevnte grensebyen Tapachula, og vi ble umiddelbart litt skeptiske til aa reise vidre inn i landet, men vi hadde et litt umulig valg. (vi ville ikke bli i den kipe byen, vi ville ikke tilbake til en av de farligste byene i vaerden og vi ville paa en maate ikke lenger inn i smitteland) Vi valgte aa foelge planene om videre inn i smitteland som jeg regner med dere skjoenner har vist seg aa vaere et svaert riktig valg.
Naa naermer turen vaar seg slutten, men vi har fremdeles mye morsomt foran oss. Foerst planlegger vi et par dager i en innenlandsby som heter San Cristobal kanskje for aa ta spanskkurs, og saa drar vi over til den Karibiske siden av mexico for aa moete Trygve som skal komme og henge med oss i 10 dager.
Haaper alt er bra der hjemme
Hasta luego fra los Señores Eirik og Lars Johan
- comments