Vi har nå kommet fram til Flores i Guatemala, og i morgen drar vi videre til Guatemala City for å ta flyet til LA. Siden sist vi skrev har det skjedd en hel del. Vi har tatt språkkurs i fjellbyen San Cristobal i tre dager. To av nettene bodde vi med en familie. Eirik og Sigurd bodde hos en familie, mens jeg (gjett hvem?) bodde med en annen. Jg var veldig fornøyd med min mens de andre ikke fullt så fornøyde med sin. Språkkurset var bra og vi lærte mye og vi fikk snakket mye spansk. Selve byen var helt øde, det var kaldt, regnet og kjedelig.

Derfor dro vi med nattbuss på turens lengste reise, 16 timer i buss til vi kom til Playa del Carmen, litt sør for Cancun, ved Karibien. Samme kveld kom Trygve dit og det var et lykkelig gjensyn. Vi var et par dager i Carmen og fant ut at også her var det dødt. Så vi dro til Isla Mujeres, en øy utenfor Cancun, som vi fant ut var et av de mest avslappende steder i verden. Første dagen leide vi en golfbil for et døgn, og kjørte rundt øya. Vi så mange forskjellige ting på denne reisen, jeg ramser opp: En delfinverden der man kunne leke med delfiner, men vi hadde ikke med nok cash, et hus i vannet som fløt på tomflasker, i tillegg til at det var utrolig hvordan han som bor der hadde ordet seg til på flaskeøya si, et veldig fint og avslappet hotell rett over gata, og en Mayaruin som vi tror var en utedo til Maya-kongen, hvis han måtte på do, mens han så solen stå opp over det vi fant ut er Mexicos østligste punkt.

Resten av tiden tilbrakte vi mye tid på hostellet som hadde en utsøkt volleyballbane, og siden det var det eneste åpne var det en del mennesker der. Vi møtte blant annet noen norske jenter der, som hadde gått på skole i Carmen. Så vi avtalte å feire 17.-mai med dem i Carmen. Det ble veldig hyggelig. Vi hadde laks, grillet pølser og sang "Ja, vi elsker", så vi feiret det vi også.

Dagen etter dro vi til Tulum som er kjent for noen flotte ruiner ved stranden. Tulum var dyrt og stygt, og vi hatet det straks. Dagen etter sto vi opp grytidlig for å rekke å se ruinene når de åpnet klokken 7. Vi ble feilinformert og det åpnet 8 og da fikk vi ikke tid fordi vi måtte rekke dykking, men vi fikk noen glint utenfra. Deretter dykket vi i noen undervannshuler inne i landet, og det var ganske fantastisk. Blant annet svømte vi gjennom en trang korridor og gjennom store haller med søyler og utrolige formasjoner, så det var ikke så kjedelig.

Da vi kom tilbake fra dykkingen, rakk vi med nød og neppe bussen som skulle føre oss til grensen til Belice, så det ble et kjapt farvel til Trygve. Ved grensen skiftet vi buss som tok oss til Belice City. Vi har alltid trodd at Belice er et rikt og rent land, men det er bare tull. Lutfattig og farlig, men vi kom oss til den guatemalske grensen. Der fikk vi vite at grensen åpnet ikke før neste morgen så da måtte vi finne et sted å sove. Siden vi hadde lite cash og ATM var fraværende endte det med at vi fikk sove hos en hyggelig fyr som jobbet på busstasjonen. Morgenen etter dro vi til grensen, og siden det ikke fantes minibank, ble Eirik nødt til å bruke nødbeltedollarene sine.

Endelig fremme i riktig land dro vi straks til Tikal, noen av de største Maya-ruinene som finnes. Det var ganske storslagent, men det var lite informasjon å lese og vi hadde ingen guide. Dessuten var vi en smule slitne etter all reisingen. Vi hadde det fint i Tikal og er nå i Flores og gleder oss til å dra til USA.

Hei så lenge!!!