Profile
Blog
Photos
Videos
South America - Amazonas!!
Vi fløy fra Costa rica til Peru, landet i Lima. Vi ankom samme dag som vi skulle møte den nye gruppen, så vi dro rett til hotellet. Byen var ikke så mye å skryte av, men vi bodde i den fineste delen av Lima, Miraflores. Vi ble veldig overrasket over hvor fint hotellet vårt var, og vi fant ut at vår neste tur var en comfort-tur. Så det var frokost inkludert hver eneste dag, privat transport og lekre hotell. Den nye guiden vår var en dame, hun var super søt. Resten av gruppen var var fra UK utenom et par fra Sør Afrika. Det var to par på bryllupsreise, et par gale kinesere, en jentegjeng, to kompiser, pluss et kjærestepar. Dag nr 2 i Peru, reiste vi ut til Amazonas med fly og buss. Vi bodde i en jungle lodge, Siri var ikke veldig begeistret for disse to dagene. Vi kjørte med en motorisert kano ut til der vi skulle bo. Vi hadde med oss to lokale guider, Tarzan og George. Allerede på vei til lodgen så vi mange dyr, krokodille, papegøye, masse andre fugler, og et dyr som vi ikke vet hva heter på Norsk. Men det ser ut som en blanding av rotte og marsvin, kan veie hele 60 kg. Vi sov i små hytter uten strøm, så vi hadde kun levende lys.. Vi fikk servert frokost, lunsj og middag hver eneste dag. Den første natten gikk vi en time i jungelen, i mørket. Vi så store tarantellar, andre edderkopper, porcupine, frosker og andre rare kryp. Siri holdt seg i bakgrunnen hver gang det var en edderkopp i nærheten. Nettene gikk veldig fint, vi hadde mygnetting som dekket hele sengen, Siri ble pakket inn i myggnetting så lille petter edderkopp ikke skulle kravle inn. Vi hadde ingen ekle opplevelser, men en av guttene hadde en rotte i sengen, og når han slo den vekk spratt den inn i myggnettingen og tilbake på ham. Vi har ledd mye av den historien! Vi hadde flere utflukter i jungelen, gåturer, kano, og båt. Det var en morsom opplevelse, Siri overlevde og var veldig glad den dagen vi skulle dra. Vi reiste ut av jungelen og til flyplassen, som er den minste flyplassen vi noen gang har sett. Vi fløy til Cusco, hvor vi var i to dager før vi gikk Inca trail til Machupicchu.
Machupicchu!!
Nå skulle vi endelig starte på turen vår til Machupicchu, vi var 11 i gruppen som skulle gå inca trail, to skulle gå en større tur og to skulle kun ta toget opp til Machupicchu ( som er juks). Vi hadde to dager i Cusco før turen for at vi skulle bli vant til høyden. Siri merket ikke noe til høyden, men Annette slet med hodepine og kvalme. Vi brukte dagene til å drikke coca-te, som hjelper mot høydesyke. Det var også veldig kaldt da vi kom til Cusco, sa vi måtte kjøpe ullsokker, vanter, skjerf og lue.
Dag nr 1 på inca trail: vi ble hentet av guidene våre tidlig om morningen og kjørt til Ollantaytambo hvor turen vår skulle starte. Etter ca 1.5 time var vi fremme, her møtte vi 21 portere, som skulle bære all bagasje, telt, kjøkken, mat etc. Vi hadde på forhånd fått utdelt en liten bag til hver, vi kunne kun ha med oss 6 kg! Hver porter bar 20 kg tunge sekker, de har ikke lov til å bære mer så de var strenge på at bagasjen vår ikke veide mer enn 6 kg. Vi begge leide gåstaver, da det var anbefalt. Vi startet forsiktig oppover, det var mange pauser den første dagen og alt gikk veldig langsomt. Vi hadde en bratt bakke, som var en liten smakebit på hvordan dag nr 2 skulle bli. Vi startet på 2650 moh, og skulle gå til 3000 moh. Vi gikk ca i 4 timer før vi kom til lunsjcampen, her var alle porterne på plass. De hadde slått opp et stort telt, hvor det var langbord. Vi fikk servert alle måltider i dette teltet, lunsjen bestod av suppe og en hovedrett. Vi fikk fisk, kylling, ris, poteter og grønnsaker. Etter lunsj gikk vi tre timer til før vi kom til campen hvor vi skulle sove. Igjen var porterne på plass, alle teltene var slått opp og bagasjen vår lå klar. Porterne var helt utrolige, vi gikk alltid fra campen før dem. De pakket sammen alt og løp forbi oss, oppover bratte stier og nedover bratte stier med høye trappetrinn. Alle var bittesmå, han minste var ca 1.55 høy, og veide nok ikke mer enn 60 kg.
Vi er vel ikke akkurat de fødte campere, men tok alt med et smil. Endelig fikk vi jo bruk for den teite soveposen som har tatt altfor stor plass i sekken gjennom 7 uker. Natten var ganske så kald, Siri sov ikke så mye den første natten da hun var veldig kald. Vi hadde på oss godt med klær, lue, skjer og ullsokker. Men det hjalp ikke, Annette var god og varm gjennom natten. Hver morning ble vi vekket av en av guidene, med coca te og vaskefat med varmt vann. Frokostene bestod av enten omelett, pannekaker, grøt, brød, te, kaffe og kakao.
Dag nr 2: Vi ble fortalt at dette var den hardeste dagen, vi startet på 3000 moh og skulle helt opp til 4200moh. Annette slet med høydesyken, følte at hodet skulle sprenge og kvalmen var intens for hvert tiende steg. Vi startet kl 07.30 ut fra campen. Vi gikk i sakte tempo, noen ganger ble det litt for sakte og pausene var litt for ofte. Hver eneste gang vi kom inn i rytme og pulsen var stabil, stoppet guidene oss for pause. Pausene ble av og til litt for lange, vi ble kalde og det var hardt å komme i gang igjen. Etter 4 timer spiste vi lunsj, igjen fikk vi suppe og hovedrett. Annette merket at beina stivnet, og visste at det ville bli hardt etter lunsj. Etter en times lunsj, startet vi på del nr 2 som visst nok ikke var så ille som del 1. Men det var bare LØGN!!! Veien vi gikk heter "Dead woman pass", helt opp til 4200m skulle vi. For Siri sin del gikk det som smurt oppover, men jeg (annette) hadde det helt grusomt. Ikke nok med at beina var tømmerstokker, så var høydesyken blitt verre. Jeg visste at jeg måtte komme meg til toppen, men visste søren ikke hvordan. Jeg måtte gå noen runder med meg selv, prøvde å ikke tenke så mye!! Jeg måtte bare få beina til å bevege seg. Det var mange som hadde det tungt oppover, og vi alle kom oss til toppen en etter en. Siri var sammen med en av de gale kineserne den første som kom til toppen, så det ble noe venting før alle kom seg opp. Det var stor glede da vi visste at det verste var over... Neida, det verste var ikke over, vi skulle nå gå ned igjen på den andre siden av fjellet! Det var sykelig bratt, høye trappetrinn i bratt terreng er ikke særlig behagelig. Takk gud for at vi hadde staver, hofte og knær skrek nedover. Vi gikk veldig sakte, det var ikke der vi ville falle og brekke et bein. Porterne løp nedover, vi var helt sjokkert over hvordan det faktisk gikk ann. Og hadde litt hjerte i halsen når de løp forbi oss nedover de bratteste partiene. Vel nede på campen, la vi oss rett inn i teltet for å slappe av. En time senere fikk vi servert te og kjeks, vi spilte UNO med guidene og ventet på at middagen skulle bli servert. En av jentene i gruppen hadde bursdag, så etter middag kom kokken inn i teltet med en bløtekake!! Det er helt utrolig hva de klarer å trylle frem langt oppå fjellet! Vi spsiet kake og gikk til seng 20.00, rimelig slitne etter 8 timer på beina. Campen vår lå på 3600m så det var rimelig kaldt. Siri kledde på seg alt hun hadde av klær, to par sokker, tights, bukse, topp, langermet, hettegenser, sin egen flisjakke og Annettes flisjakke, lue, skerf og vanter PLUSS varmeflaske som hun hadde i soveposen.
Vi var begge varme gjennom natten, og ble vekket 06.00 neste morgen med coca te, vaskefat og frokost. Vi la ut på vandring igjen, opp til pass nr 2 som lå på 3900m. Annette hadde en hard morning, med stiv og støl kropp og humøret var på bånn, men det kom seg raskt, vi gikk 4 timer før vi fikk lunsj, etter lunsj var det ganske bratt stigning men det gikk greit. Tross mange slitne kropper er humøret i gruppen bra, de to engelske guttene hadde det nok værst. Vi lærte de å banne på norsk, så "Faaaan" ble mye brukt til vår store latter. Vi begynner å bli lei av suppe og campingliv, men med tanke på å se machup. I soloppgang morgenen etter holdt oss gående.
Dag 4 ble vi vekket kl 04.00 for å rekke å komme til macchup. før soloppgang. Hver dag har vi og porterne vært igjennom checkpoint som åpner kl 5.30, denne dagen var vi så tidlig ute at vi måtte stå i kø. Trøtte og kalde i mørket måtte vi vente i en halvvtime før vi endelig kunne marsje avgårde retning MP! Gruppen hadde et tempo som ikke kan sammenlignes med de tidligere dagene, alle var tydelig klare for å nå målet. Halv åtte var vi fremme og vi stod på fjellet på baksiden av MP, syyyk følelse med blanding av mestring, glede, fasinasjon og team spirit!! Vi brukte hele formiddagen på å ta bilder og en to timers guidet tur på utrolige machu picchu. Rundt lunsj var vi alle utrolig slitne, så dro ned til "byen", der vi spiste lunsj før vi tok tog og buss tilbake til cusco. Vel tilbake nærmere kl 19 var det bare å løpe i dusjen for første gang på 4 dager, og legge seg i en god myk og varm etterlengtet seng <3
Cusco!!
Vi fikk sove "lenge" og møtte gruppen kl 10 for å reise til Cusco sine fabrikker. Først dro vi til en familieeid sølvfabrikk. Vi fikk en kort breef i hvordan de lager smykker, før vi kunne shoppe som VIP - kunder på fabrikkutsalget. Utrolig mye kule smykker, men vi var flinke og holdt oss selv i tøylene. Annette kjøpte 2 par øredobber og Siri et armebånd. Videre dro vi til alpakka-fabrikken der det var en hel etasje med baby-alpakka (1. Kvalitet) og en etasje med vanlig alpakka. Mye fint, men dessverre mange korte gensere, og gensere med alpakka printet på. Vi endte opp med noen skjerf og Siri en (etterlengtet) tykk genser. Vi er begge veldig fornøyd med endelig å få handlet noe igjen.
Samme kveld er det tid for vår siste middag med gruppen. Vi dro på en flott restaurant med spesialitet Alpakka. Det er noe av det beste vi har spist noen gang!!! Utrolig mørt kjøtt - helt himmel!! Vi delte en velfortjent (syntes vi selv!) rødvinsflaske og brukte middagen som et vorspiel før vi dro på diskoteket. Gutta hadde allerede holdt på en del timer, og dro heller på mc donalds for middag. Så vi hadde en super middag med jentene, med tequilla shots til dessert og en bonus dessert med fyrverkeri til guiden Shiry som hadde bursdag mens vi var på inca trailen. Alle kom etterhvert i knallform og vi danset og hadde en suuuper siste-kveld med gruppen!! Igjen trist å si forvel, men heldigvis ikke like ille som å reise fra sentral amerika gruppen.
Nå skal vi reise alene i noen dager. Blir 3 dager til i fantastiske Cusco, før vi reiser til Puno og Lake Titikaka for en dag og videre til La Paz for å møte gruppen for resten av reisen i sør amerika.
- comments
Pappa og Mamma Bentzen Gøy når dere skriver alle disse detaljene - kan se for oss hvordan dere har hatt det. Og Annette som må stå tidlig opp hver dag, tøfft ute i den store verden ! Gleder oss til flere blogger - keep 'em coming!
martis jeg vil ååå!!!
ole Du store Alpakka for en tur! Bra dere ikke har høydeskrekk!