Profile
Blog
Photos
Videos
Skip o'hoi fra Hanoi!
Foerst og fremst maa vi gratulere Bestemor Laila i Nakkjen med sine 74 aar! Hurra! Haaper den blir feiret paa beste maate, med ripsbaerkake og familiekos.
Da er vi ankommet Vietnam, landet vi skal tilbringe de neste 17 doegnene i. Flyturen fra Laos gikk veldig bra, tross smaabekymrede tanker da vi saa standarden paa flyplassen (Ingvild refererer til Sandanestoerrelse) og propellflyet som skulle ta oss derfra. Det gikk imidlertid som smurt, og vi landet i Vietnam mye tidligere enn det vi skulle. Borte var fine rolige Laos, naa stod vi paa egne bein i storbyen som rommer bortimot 4 millioner mennesker. Men vi er naa forberedt paa alle som proever aa tjene ekstra penger paa oss, og naar vi ikke greier aa forhindre det, er vi iallefall bevisste paa det naar det skjer.
Foerste moete med Vietnam var den ville bytrafikken. Her kjoerer alle som de vil, motorsykler, mopeder og biler i et sammensurium som utrolig nok fungerer (som oftest). Boka vaar beskriver at det ofte skjer "spektakulaere ulykker, saerlig der motorsykler og mopeder er involvert". En ting er aa se dette hele fra bil, men en annen ting er aa proeve aa komme seg over gata i live. Vi tenkte at beste maaten er aa loepe sa fort man kan over, derav minimere tid vi staar i hoey risiko, men vaar kjaere Lonely Planetbok raader oss til det stikk motsatte. I avsnittet kalt "Staying alive on the streets" skriver de at man maa snegle seg over gaten, i musesteg, slik at alle bilene og mopedene kan beregne hvor de skal kjoere forbi deg. Saa det er slik vi gjoer det, og til naa har det fungert ganske saa bra.
Hotellet vaart denne gangen er foroevrig en artig historie. Linn foreslo aa spare penger. Saa vi fant oss et rimelig hotell som saa veldig flott ut paa booking.com. Vi kom oss hit (etter en overpriset taxitur med et helskrudd taksometer som greide aa maale avstanden til hotellet paa 2 km til 10km) og hotellet saa fortsatt ganske flott ut. Den overivrige resepsjonisten tok oss med opp i toppetasjen der han viste oss alle fasiliteter, og det saa fint ut. Inntil han hadde gaatt og vi fikk blitt litt bedre kjent med rommet. Ingvilds verste fiender maurene har bevist at de greier aa klatre opp 5 etasjer og under balkongdoeren for aa plage Ingvild. Hun tok imidlertid opp kampen med aa gasse rommet med myggspray. Doeren ut til gangen kan ikke lukkes, kun laases. Altsaa er det aapen doer og invitasjon til alle som vil komme inn naar en av oss gaar ned i resepsjonen (for aa bruke wifien som IKKE virker i vaar etasje) mens den andre er paa rommet. Toalettet lager truende gurglelyder og dusjen er ikke vasket siden hotellet ble bygd. Hoeydepunktet ble imidlertid frokosten foerste dag. Det er jo flott at det er inkludert frokost, og vi fikk et godt inntrykk da vi til og med kunne bestille hva vi ville ha fra en liten meny. Baguetter og omelett og fruktjuice fristet oss. Saa kom baguettene, og Linn sin hadde mugg inni. Saa hun bad om en ny en. Saa kom det en ny en, men den var det like mye mugg i (Ingvild var heldig, som vanlig). Det begynte aa bli smaapinlig, men hun maatte jo spoerre om en ny. Til slutt stod baade kelneren, resepsjonisten og kjoekkendama og ventet mens Linn maatte skjaere opp den tredje baguetten i alles paasyn. Hun ante litt mugg i denne og, men den saa mye bedre ut, saa hun slo den raskt sammen igjen, sa fornoeyd at ja, denne var ok, og vi fikk fortsette frokosten i fred. Paa veien ut skjoente vi at det kanskje ikke var saa rart med muggen, da vi saa hvordan baguettene laa ubeskyttet stablet i en skitten isoporboks utenfor. Hurra.
Sett bort fra tvangstilvenningen til Hanoitrafikken, fikk vi en fin dag i gaar med en frisk joggetur rundt Hoan Kiem Lake, en liten innsjoe i midten av the Old Quarter. Vi fikk ogsaa besoekt the Vietnamese Women Museum som hadde forskjellige utstillinger av aspekter i en kvinnes liv. Vi fikk sett alt fra historiske heltinner under krigen til bryllupstradisjoner. Ganske saa spennende. Vi avsluttet kvelden med et spesielt dukkeshow som er populaert her i Vietnam, nemlig dukketeater paa vann. Dette er visstnok en gammel tradisjonell kunst, og forestillingen i gaar viste oss musikk, dans og myter fra vietnamesisk historie. Det var veldig artig og annerledes, og vi var enige om at det var verdt besoeket.
I dag tok vi en cyclo (sykkel med en benk foran, slik den vi satt i i Penang) til Temple of Literature, et stort, gammelt tempel fra 1100-tallet som ogsaa var det foerste nasjonale universitetet. Vi har ogsaa faatt besoekt Ngoc Son Temple som staar paa en oey midt uti Hoan Kiem Lake. Der fikk vi ogsaa se en svaer balsamert gigantskilpadde, som det visstnok skal finnes flere av uti der. Den var over to meter og veide mer enn 250 kg (litt stoerre enn Bestemor Dagruns Tedo Torpedo).
I kveld skal vi ta en tur til St. Joseph Cathedral, foer vi skal paa Vietnamesisk kino og se den nye James Bond-filmen. Hurra!
I morgen blir vi hentet tidlig om morgenen paa hotellet, foer vi setter kursen mot Halong Bay. Vi skal vaere med paa en tredagers-tur der vi skal tilbringe en natt paa en baat ute i havet, og en natt i bungalower paa en oey. Det skal bli fint.
Naa merker vi at dagene flyr raskt forbi. Vi har mindre enn fem uker igjen paa tur naa, og mindre enn 4 uker igjen paa Ingvild-og-Linn-paa-egne-bein-tur (da vi har organisert tur i India). Det er litt trist, men vi gleder oss til jul og alt vi skal oppleve foer det!
- Ingvild og Linn, (u)trygge trafikanter -
- comments
Tanta Hjelpe meg!. Det høyrest skummelt ut med sykkeltur i Hanoitrafikken. Får håpe der er sykkelsti. De er vel passelig herda av allskens skumle greier både av småkryp og diverse mat. Heim til jul er garantert fritt for både maur og mugg. Nyt den siste delen av reisa. Alt vel her.
Roald Hei jenter ! Bestemora vil takke saa masse for gratulasjonen paa bursdagen. Her har allerede vaert 5 paa besoek + en del telefoner. Seinare kjem familien naar arbeidadagen er slutt. Kaker blir som vanlig, dette kan du alt om, Tenk om vi kunne naatt frem til dokke med kaker saa dokke slapp aa ete mygla mat ?? men det maa vel vente til Jul. Nedtellinga til dokke er tilbake er begynt, 36 dager igjen ! Masse hilsen fra oss to i Nakkjen. Ha noken fine dager i Vietnam. Her alt vel.
Janne Reisa byr på varierte opplevelser, både i by og på land, i dei eksotiske måltida til mygla frokost. Det er dette som er sjarmen,- så heilt annleis enn her heime. Dette vil òg bli hugsa og ledd av mang ein gong:) Kos dokke vidare. Spennande med "øyhopping".
Sigbjørn Hei! Billig er nesten aldri bra. Bruk heller litt meir pengar på hotell, slik at komforten blir betre. Trur det kan vere lurt for å unngå lopper, lus, skabb, matfiorgifting osv. VI får heller sponse litt... :-) Ta godt vare på kvarandre i det store eventyret! Stor klem!
Sverre Hei jenter! Takk for oppdatering. Det går fortsatt bra med dere forstår vi selv om logistikk og miljø endrer seg hele tiden. Vi vet dere er forsiktige i trafikken men oppfordrer likevel til å vurdere risiko mer enn vanlig. Er forøvrig helt enig med Sigbjørn om hotell, kjøp dere tilstrekkelig god standard. Det er verd de få ekstra pengene, det kan bli lenge til neste mulighet. Alt vel her hjemme! God reise videre. Beste hilsen Sverre
Marte Heisann! Høyres ut som dokke no har opplevd litt av den mindre luksuriøse delen av backpackinga :) men håpar humøret framleis er på topp! No er eg begynnt nedtellinga til dokke kjem heim. Ein mnd på laurdag :) Saknar deg systa mi! Stor klem
Marte Saknar nytt blogginnlegg!!