Hoi hoi!
Her kommer en ny oppdatering fra pikene paa tur. Naa naermer tredje dag i Hoi An seg slutten. Vi dro fra Hue paa loerdag i nok en sovebuss, selv om det var midt paa dagen. Koselig aa sitte/ligge pa busstur da, det gjoer reiseopplevelsen nesten enda koseligere mens vi titter ut paa veien og landskapet som flyr forbi. Vi kan iallefall naa melde at Vietnam har en fantastisk fin natur og kystlinje. I tillegg til at trafikken her aldri slutter aa overraske oss. De kjoerer helt vilt. De store fremkomstmidlene har hoeyest prioritet, alle som er mindre maa vike etter hvert som de store tuter seg fram. Om bussen vaar, som jo da er en av de stoerste paa veien, legger seg ut i venstre fil for aa kjoere forbi noe annet foran, maa bilen/mopeden som kommer imot vaersaagood tilpasse seg. Her er det ikke mye rettferdig forkjoersrett og vikeplikt. Stoerst er sjef!

Vi kom oss fint frem til Hoi An om kvelden, og fikk en taxi til aa kjoere oss til Greenfield Hotel (etter utallige tilbud om aa sitte bakpaa motorsykler/motorsykkeltaxi som vi pent avslo da vi foeler for aa komme oss helskinnet hjem til Norge). Foerste hele dagen gikk til aa bli kjent med byens skreddere. Hoi An er svaert kjent for sine mange skreddere (det sies det finnes opp mot 200-300 stykker i denne bittelille byen), og vi har lenge sett fre til aa faa sydd oss kjoler her. Det vanskelige var jo aa finne ut hvilke skreddere som er flinke og hvem som egentlig ikke er saa flinke. Jo mer de maset jo mer viket vi unna, inntil vi fant et par hyggelige skredderdamer ikke saa langt fra hotellet. Vi hadde bestemt oss for aa bestille to kjoler hver, og i et forsoek paa aa proeve bruke sannsynlighetsregningen fra videregaaendematematikken, kom vi frem til at for aa minimere sjansen for aa faa en daarlig kjole var det best aa spre kjolebestillingene paa to forskjellige skreddere (riktig, sant, Sigbjoern?). Imidlertid ble dette raskt fortrengt da vi hadde det saa koselig hos den foerste skredderen. Saa vi bestilte oss like saa godt to hver med det samme.

Spenningen var stor i morges (og da snakker vi ikke om elektrisiteten, som for oevrig forsvant i to hele timer over hele Hoi An i morges - aa dusje i moerket er ikke saa lett) da vi tuslet tilbake til foerste proeving og tilpasning av kjolene. Vi ville ikke bli skuffet! Og det ble vi heller ikke. Kjolene er saa fine! Ingvild gikk for en lyseblaa og graa kort kjole med flotte flettedetaljer i tillegg til en royalblaa med skraa skulderstropp. Linn gikk for en lang, stroppeloes roed en og en flerfarget med aapen rygg. Bilder skal bli lagt ut! Vi foeler at ryggsekkene vaare er litt ekstra dyrebare naa. Vi faar kjolene i morgen, helt tilpasset slik vi vil ha dem.

Ellers har vi tilbrakt de to siste kveldene vandrende rundt i romantiske Hoi An Old City. Byen er utrolig stemningsfull med dunkle lys, lykter og lanterner, klassisk musikk som fyller gatene (spesielt er La Traviata en gjenganger), spennende arkitektur og skreddere som vil friste oss med alle slags kreasjoner.

Ellers er vi som vanlig ganske uheldig med vaeret. Det regner omtrent hver dag kun avbrutt av noen glimt med sol i ny og ne. Ikke helt det vi hadde sett for oss. Naa som turen gaar videre til strandstedene Nha Trang og Mui Ne krysser vi fingrene for at alle vaermeldinger paa nettet tar feil, og at vi faar straalende sol i dagene fremover.

I morgen ettermiddag tar vi igjen nattbuss til Nha Trang, der vi i foerste omgang blir en natt. Da satser vi paa nytt blogginnlegg der!

Haaper alt staar bra til hjemme! Dagene gaar fryktelig fort naa. Og vi begynner saa smaatt aa mimre tilbake til julemusikk, -mat og -tradisjoner.
Men foerst staar resten av Vietnam, Kambodsja og India igjen foran oss.

- Ingvild og Linn, prinsesser i skreddersydde kjoler -