Enda en hilsen fra eventyrerne paa Ko Pha-Ngan!

Etter et mer eller mindre daarlig inntrykk vaermessig av Ko Pha-Ngan i gaar, vaaknet vi i dag og kunne si god dag til en delvis blaa himmel og etterlengtede solstraaler. Vi startet dagen med frokost paa det som naa nesten har blitt vaart stamsted paa oeya, "Niras Home Bakery and Deli", en kjempesoet kafe som har ordentlig broed, yoghurt og muesli. Naa sitter vi her for tredje gang og skriver dette blogginnlegget (flott med gratis internett!), etter aa ha inntatt middagen vaar som bestod av kyllingsandwich for Ingvilds del og banana pancakes (med honning!) til Linns store glede.

Etter frokosten fant vi ut at det var nok sol til aa endelig ta oss en tur paa stranden. Vi hadde hoert rykter om lange, hvite strender, krystallklart blaatt hav, palmesus og total avslapning her paa oeya, og det ville vi ogsaa finne. Hotellet vaart, Da Kanda Beach Resort, ligger rett ved havet og har en egen strandlinje som vi fikk helt for oss selv. Det er flott aa reise paa tur i lavsesong (om man da noen ganger kan taale at det regner ogsaa)! To strandsenger og en parasoll og to fornoeyde jenter. Den nye lektyren fra i gaar ble begynt paa, og slik tilbrakte vi de foerste morgentimene inntil magen til Ingvild var klar for lunsj (Linn har ikke helt faatt tilbake matlysten ennaa).

Deretter bestemte vi oss for aa gjoere noe ut av dagen, under regnet i gaar poensket vi frem noen planer i tilfelle det skulle bli daarlig vaer i dag ogsaa. Elefantridning fenget oss mest, og vi fikk den snille resepsjonisten til aa fikse alt for oss. En mann fra elefantparken kom og hentet oss i sin tuk-tuk (bil med lasteplan der det er satt inn to benker - voila, taxi!) og kjoerte oss innover paa oeya. Vel fremme moette vi en liten smaasinna apekatt, tre store elefanter, et par doesige loeshunder og elefantpasserne. I paavente av at elefanten skulle bli klar, fikk vi god tid til aa hilse paa apekatten som fort fant sin plass paa skuldrene vaare, med de smaa hendene sine i haaret, ansiktet og t-skjortene vaare. En svaert vilter krabat.

Saa fikk vi hilse paa elefanten som skulle ta oss en halvtimes tur rundt paa plassen. Ingvild og jeg ble geleidet opp i en slags sittebenk oppaa elefanten, mens elefantpasseren tok plassen paa skuldrene dens. Med ord, lyder og smaa signaler med en kjepp elefantpasseren hadde, begynte elefanten den humpete ferden inn blant palmer og andre diverse jungelvekster. Fort gikk det ikke, men det var helt ok, Ingvild og jeg hadde nok med aa holde oss paa plass. Det minnet oss litt om hestene vi hadde ridd i Australia, som egentlig var veldig late og helst foretrakk aa spise plantene den moette paa sin vei. Slik var elefanten ogsaa. Det var likevel veldig eksotisk for oss to jentene fra nord, som vel egentlig bare har sett elefanter paa sirkus. Bilder ble tatt, og elefanten labbet tilbake.

Vel tilbake ved startpunktet fikk vi en ekstra omvisning av en annen fyr der, som visstnok er Guinness World Record-holder i slangekunst.. Han var lidenskapelig opptatt av livsfarlige reptiler, og tok oss med rundt for aa vise alle de rare dyrene han hadde i samlingen sin. Vi skjoente foerst ikke helt hva han skulle vise oss, inntil vi begynte aa bli skeptiske da han pekte paa de soete kaninene i et bur og sa 'food!' I bur hadde han pytonslanger, kobraer, giftige skorpioner og andre krypdyr, og ville ivrig ta frem alle sammen og utfordret oss til aa ta paa dem. Vi holdt oss for det meste unna. Saa kom hoeydepunktet for oss, da han tok oss med til krokodillene. I et svaert bur/basseng laa tre svaere fryktinngytende beist av noen krokodiller (3-4m lange) pesende med munnen aapen. Enda mer redd ble vi da han aapnet doeren og gikk inn, for aa vise at han kunne hanskes med disse. Saa kom invitasjonen til aa vaere med inn og klappe dem. NEI, sa Linn bestemt, det skal jeg iallefall ikke gjoere. For en gal mann, tenkte hun deretter. AEE sa Ingvild. Men foer hun visste ordet av det hadde hun godtatt invitasjonen. Hva hadde hun vel aa tape? Saa Ingvild listet seg bort, mens Linn forberedte seg paa aa se det siste av Ingvild. Livet passerte i revy for Ingvilds oeyne i det hun gikk inn porten. Neida, men nesten. Saa langt unna krokodillen som mulig og saa naerme porten hun kunne, satte hun seg ned paa huk mens den gale krokodillemannen stod og voktet med en tynn pinne, klar til aa slaa det store beistet i svime om den skulle vise litt for mye interesse for Ingvild. Noen store, stolte sekunder gikk forbi mens Ingvild la haanda paa krokodillehalen. Linn noeyde seg med aa staa og ta bilder. Trodde hun. Inntil invitasjonen ble litt for fristende for henne ogsaa (det gikk jo bra med Ingvild, hva kunne vel skje med meg), og Linn fikk ogsaa listet seg inn for et par sekunders tid og kunne stolt ogsaa foele paa krokodillehalen.

Trygt tilbake paa andre siden av gitteret pustet vi begge ut. Saa skulle gale krokodillemannen vise at krokodillene ikke bare laa stille og late som de hadde gjort til naa. Saa han pirket borti dem med pinnen sin og fikk krokodillen til aa kaste seg rundt og hvese/broele og glefse paa en maate vi aldri ville trodd. Vi har tatt film! Vi ble enige om at hadde han vist oss dette foer, ville vi aldri ha gaatt inn til dem.

Storoeyde, litt forfjamsete og imponerte ble vi kjoert tilbake til hotellet der vi la oss paa stranden for aa fordoeye inntrykkene.

I morgen blir det avreise fra oeya, og vi er saa takknemlige for at vaergudene viste seg fra en litt annen side i dag. Det blir ferjetur tilbake til Surat Thani, foer vi fortsetter reisen paa en 10 (++) timers nattbuss inn til Bangkok. I Bangkok skal vi tilbringe et par netter foer vi setter kursen mot Laos.

Haaper alt er bra hjemme!

- Ingvild og Linn, Crocodile Dundee I & II -