Etter å ha gjennomført tidenes melkerute i lufta, landet vi tirsdag kveld i Cancun. Den store reisedagen gikk fint, selv om 16 timer i fly må sies å være litt i overkant av hva som er greit. Dagen var tross alt ganske underholdene, siden vi hadde i underkant av en time til neste fly lettet ved hver mellom landing.Dette hadde vi selvfølgelig ikke tenkt på tidligere, men man må sjekke inn bagsjen og komme seg igjennom sikkerhetskontroll og tyttebærpoliti ved innreise til USA. Når de er helt sikkre på at du ikke skal begå terrorist handlinger og at du ikke har med deg grønnsaker som må deklareres, får du aller nødigst et stempel i passet. Dette er en prosedyre som tar tid. Men vi spurtet mellom gatene, rakk innom Starbucks, og det ble i det hele tatt en suksess. Med sjefskoordinator Blekkerud på laget, får man til alt. Oppe i lufta kunne vi glede oss over at Continental har et stort utvalg av nye filmer, så da får det heller være at lydkvaliteten er crap.

Mexico ligger 8 timer bak Norsk tid. Vi var fremme klokken 24 Mexicansk tid, og hadde vært våkne i et døgn. Ikke spesielt gøy å stå i bagasje kø , men for en fryd når det viste seg at alle sekker og kofferter hadde fulgt med oss hele veien fra Norge til Mexico!. Over all forventning.Og når Ankis fly viste seg å lande ganske i tide, var vi i koma men imponert.

Vi praiet en taxi, og tenkte at nå kunne vi endelig slappe av. Det var ikke tilfelle. Taxisjåføren tråkket gassen i bånd, og tok oss ut på motorveien i en rasende fart. Jeanette og Anki sovnet, mens kine Blekkerud og Linda Thorud følte vi måtte snakke sammen for at taxi duden skulle forstå at vi hadde han under oppsyn. Vi sovnet annethvert minutt, men en av oss var ihvertfall våkne hele tiden, selv om samtalen hverken haddesammenheng eller substans.

Luna Maya heter bungalow resortet vi bor på her i Tulum. Vi deler et rom med to store dobbeltsenger, og akkurat nok plass til alle fire. Tulum er et Karabisk paradis. Strendene er hvite, vannet er turkis og stemningen er fantastisk avslappet.De første dagene har gått med til å glemme at man har noe som heter klokke og venne seg til ny tidssonen. Vi våkner fem og sovner ti. Ikke helt enkelt å snu døgnet. Vi synes alt åpner hårreisende sent, vi har lite å gjøre før klokken åtte, men å jogge på stranden er ikke dumt.

På tirsdag spiste vi en lett frokost, fylte flasker med vann og begav oss bort til et større resort. Dagen startet med en time yoga. En sanselig opplevelse, for mange. Vi klarte oss bra, med endel fnising og stor innsats. Kine skal ha skryt. Jeg viste ikke at svetten kunne renne sånn av Kine Blekkerud!

I dag startet dagen med en lovesick Kine som iglet seg innpå meg. Savnet etter Igor blir nok litt stort, og jeg lurer på hvor lett det kan være å ta feil, Igor sover da vel forhåpentligvis ikke i rosa singlet!?Etter å ha dyttet Kine brutalt tilbake til sin del av senga, senket roen seg helt til nærmere seks. På formiddagen var vi å så på Maya ruinene i Tulum. Og på vei tilbake dro vi inn til Tulum by for å teste ut lunsj på en restaurant som heter Charlies. Fantastisk gode Quesedillas og ypperlig pinapple smoothie. Har blitt avhengig av frukt og Coronas. Takk til Daniel for supert tips!

Det gjenstår en dag i Tulum før vi legger turen videre til Belize. Kjøpte bussbillett i dag. Vår siste dag går med til snorkling i ferskvannsgrotter og å svømme med skillpadder.

Livet er bra i Mexico!