Profile
Blog
Photos
Videos
Etter planen skulle vi ha reist direkte fra charterland i Playa del Carmen, til Cuba. Onsdag var vi på flyplassen i Cancun. Vi hadde sjekket inn på flyet, og vi satt og ventet ved gaten for å boarde . Cubanas flyvning til Havana var oppført på skjermen som viste avganger, og når det nærmet seg en time før departur fortalte skjermen oss at vi kunne boarde flyet. Men boardingen begynte aldri. Vi satt å ventet på ytterligere informasjon, men ingenting skjedde, og når opprinnelig avgang nærmet seg ble endelig skjermen oppdatert til "delayed". Ille til mote over å ha brukt en hel dag på flyplassen i tillegg til reisedagen fra Belize tilbake til Mexico dagen i forveien, kom en av oss med kommentaren. Ikke F om vi skal sitte her å vente på denne flyvningen i hele kveld! Vi så på hverandre, og det var en stilletiende enighet om at ferien er for kort til å kaste bort tid. Det viste seg litt senere at flyvningen ble ytterligere flere timer forsinket, og vi brøt ut i tidenes latterkrampe når vi innså at vi faktisk hadde kommet frem til gaten, men ombestemt oss. Surrealistisk å gjøre noe så drastisk, og ikke et kapitel i flink pike boken. Men igjen så velger vi vel hvordan vi vil disponere vår egen tid, og dette er så helt klart noe å le av. Den dagen vi nesten kom til Cuba..
Anki måtte desverre reise hjem en uke tidligere enn planlagt, derfor var det bare Jeanette, Kine og jeg som stod å så himmelfallene på hverandre. Når avgjørelsen om å droppe Cuba var tatt, gikk det opp for oss at det er ikke er uproblematisk å bestemme seg for å forlate en flyplass når man først har kommet så langt som til gaten. For da har man teknisk sett allerede forlatt landet, og befinner seg i en gråsone. Vi hadde levert fra oss Imigrasjonskortene våre, og at det virker relativt suspekt når tre jenter plutselig ombestemmer seg og ønsker å droppe en flyvning, var også en tanke.
Igjen fikk vi nytte av vårt blonde hår og våre Norske pass. Det er ikke rettferdig, men i enhver situsjon hjelper dette oss glatt gjennom alt av kontroller og skaffer oss mange hjelpere. Man kommer utrolig langt ved å smile pent, og på flyplassen denne dagen var det intet untak. En ansatt i Cubana airlines forbarmet seg over oss, og ville personlig sørge for å få oss den bakvendte veien, ut av flyplassen. Han kunne også fortelle at han hadde måttet følge andre Norske passasjerer ut på denne måten, men av andre årsaker. Forrige gang hadde et Norskt par bedt om å få forlate flyet etter å ha gått ombord, fordi flyene er i elendig forfatning. "The plains are russian, you know", sier Cubana mannen. "And from the seventies, right?", supplerer jeg. han ser på meg og ler hjertelig. "Yes,yes. I dont know how, but every day they go up and down. almost never crashes", haha. Vi skulle så gjerne ha sett dette klenodiet fra innsiden, men på samme tid var det litt betryggende å ikke gå til fots ut av flyplassen. Vi blir fulgt helt til taxi holdeplassen, og som de fleste Mexicanere vi møter på, vil også denne mannan vite hva vi heter. Nok engang må jeg litt ille berørt si "Linda", og nok en Mexicaner smiler lurt. Mexico er spansktalende, og Linda betyr vakker på spansk. Ikke et heldig navn her nede, siden alle synes dette er rasende festlig, og ikke kan la det gå forbi i stillhet. Så takk til mamma og pappa for valg av internasjonalt navn, med flere betydninger.
Vel ute av flyplassen valgte vi å legge veien rett ned til Isla Mujeres. Stedet vi planla å være i tre dager, men som nå blir tilholdsted i hele seks dager. Det føltes litt ut som å få en julegave. En uke uten stress, med strand, øl og bading. Selv om Cuba hadde vært fantastisk, er vi alle slitne etter mye obbing hjemme, og vi nyter oppholdet her uten å tenke på hvor vi kunne vært.
Isla Mujeres er en øy utenfor Cancun. Vi bor på Cabanas del mar, og har en egen veranda, velegnet til å drikke mengder med lokalt øl XX. I løpet av den første kvelden fant vi øyas svar på stutteriet i paris( favorittplassen vår i Paris, for uinnvidde). her hadde vi full oversikt, og stiftetbekjentskap med eieren, som har bodd i norge i fire år og snakker Norsk, en frekkas av en servitør som går selv meg en god gang hva kommer til å være sarkastisk, og vi fikk drukket nok et par drinker. Denne gangen ikke rosa! Anki, om du leser dette skjønner du hva jeg mener:)
På vei hjem fra stranden dag to, gikk Kine og jeg forbi en Thairestaurant ved navn Satay. Mexicansk mat er i hovedsak tacos, quesedilla og enchilladas, og vi har spist nok av alle tre. En fyr hoppet ut når vi stod og studerte menyen. Han inviterte oss til restauranten samme kveld, og sa at dersom vi kom skulle vi få gratis smaksprøver på mange lokale vintyper, i tillegg at vi skulle få Cava(spansk champagne). I tillegg til å være lei den mexicanske maten, begynner vi å legge merke til savnet av vin. Med kelnerens lovnad var vi solgt, og bestemte oss for å spise på Satay samme kveld.
"You came!Welcome to Satay". Fyren fra tidligere på dagen virker oppriktig glad for at vi kom. han ønsker oss velkommen til den elegante restauranten og geleider oss til et bord i hjørnet ved vinduet. Vi viste lite om at han hadde sett oss ut som kveldens special guests. Jeg aner ikke hvordan vi hadde gjort oss fortjent til oppvartningen som fulgte( Dette er løgn. Det er det blonde håret igjen, men det er så politisk ukorrekt at det plager meg) Først fikk vi servert et glass med Cava. Sprudlevann er ikke dumt. Så fulgte to ulike typer av lokal hvitvin, et annet slag Cava, en lokal rødvin og til slutt en tequilla shot av ypperste klasse( i den grad tequilla noen gang kan betegnes som ypperlig). I tillegg til alkoholen fikk vi den beste forretten, on the compliment of the house, marinert scampi. Og etter at hovedrettene var inntatt, fikk vi en dessert med fyrverkeri, også denne on the compliments off the house. Utover å være fantastisk god, inneholder vinen også mer en nok alkohol. Etter tre timer satt Kine og jeg og fniste som småjenter fordi vi syntes plutselig det var rasende festlig å hviske " Harry Potter" med skikkelig britisk aksent;)
Tilslutt spurte vi etter regningen, og tenkte at nå er vi ganske sikkert blitt lurt. Vi begynte å regne sammen hvor mange tusen dette kunne komme på. Men regningen var på den nette sum av 200 NOK per person. Kvelden hadde med andre ord ikke vært for god til å være sann.
Vinkelneren som inviterte oss inn og tok seg av oss hele kvelden fortalte oss at han var halvt mexicansk og halvt Venezuelsk. Han er 28 år, og har studert i Spania for å bli vinkelner. Han fikk denne jobben i fjor, takket være en god kamerat. En veldig sympatisk og genuin type. Når herremåltidet var over, fortalte vi han at vi tenkte oss ut, og at han gjerne kunne møte oss der senere, viss han tenkte seg ut. Det var tydeligvis populært, for da fikk vi kveldens første ekte smil.
Resten av kvelden danset vi barbeint til RnB, og jeg fikk danse masse masse salsa! Vi stoppet en golfbil som kom kjørende. I den satt det to Amerikanere, som er på øya i anlening et bryllup. Vi tre ble selvsagt invitert. Så i kveld skal vi på bryllupsfest. The norwegian wedding crashers;)!
- comments
LIv For en historie!!! Dere er både tøffe og artige, og for et fint innlegg. Dette må jo være tidenes opplevelse. Men ta vare på deg selv da "vakre Linda":)
Annki What!!? You people! Hvorfor er ikke jeg der?! Sand mellom tærne og temperet vind i håret er noe annet enn den gjørma og orkanen som møtte meg på Østlandet.. Kos dere til det fulle (bokstavelig talt ;) No more pink sugar! Ja man :)
Jeanette Genialt!! Det er alt jeg har å si!
Ellen og Øistein Fantastisk spennende må vi si ! Når kommer boken ? Den "vakre" fra Øst-Modum skriver uttrolig bra ! Du bør nok vurdere å satse på en skribent-karriere ! Vi har allerede fått lyst til "å ferra til Mexico" i løpet av året. Kan dere sjekke ut noen bra hoteller for gamlinga der hvor dere er nå ? Kine vet hvilken standard vi tenker ! Hilsen til hele gjengen og velkommen hjem !