Masse som har skjedd siden sist jeg blogget. Uken etter frukttørkeprosjektet flyttet det inn 3 tyskere i Dark city. Janina som har jobbet på Mehayo tidligere og 2 venner av henne, Hilli og Peter. Samtidig kom også en norsk jente som heter Siri innom, hun har også jobbet på Mehayo. Koselig med nye ansikter. Synne hadde bursdag onsdag 09.03 og ble overasket med kanelboller til frokost av fruktpikene, som igjen viser seg å være utmerkede bakere. Utrolig kos og sinnsykt godt! På kvelden dro vi en hel gjeng ut å spiste på Oasis. Søndagen etter ble vi med Janina og en lokal kompis av henne opp til Bathcamp, et superfint sted langs en elv oppi fjellene. Som navnet kanskje avslører, er det en badeplass, masse kulper og små fosser man kan bade i. Deilig og avslappende dag med lesing, bading, fruktlunsj og ble bare bittelitt solbrent på baken.. Onsdag forrige uke dro vi til Zanzibar igjen for å feriere sammen med fruktpikene som hadde sin siste uke i Tanzania. Det ble tid til avslapping på stranden, solnedgangscruise, snorkling, dykking, fullmoonparty, spising av fisk, konyagi osv.. Konyagi er en lokal sprit som minner om en slags mellomting mellom rom og gin. Funker fint med tonic eller sitronbrus eller i blender med frukt og juice eller med cola og noen mener også det går helt fint å drikke den bar. Jeg kan i alle fall dokumentere at den gjør det en smule lettere å danse til Shakira og nattbade.
Det var skikkelig opptur å få dykket igjen. Er noen år siden sist og har bare dykket i Norge med tørrdrakt tidligere. Klarte å lure med meg Katrine og Siv aka. fruktpikene, og de tok et slags intro kurs til dykking så vi kunne dykke sammen. Vi dro ut til Mnemba som er en nasjonalpark med masse fine korallrev og rikt dyreliv under vann. Mnemba er vel egentlig en øy, der koster det ca 3000 dollar å gå i land, så vi holdt oss på båten og koste oss med masse fin dykking og snorkling.
Ellers har vi den siste tiden hengt på Mehayo på dagtid. Vi har satt i gang med et prosjekt om at barna skal få sy sine egne dukker. Synnes idè etter at Ana, en av barna, satt i flere timer å kledde på en sten med noen tøyfiller. I går ble de første dukkene ferdige og det ble kjempe suksess.
Den siste uken har det regnet en del. Når det regner masse, blir bakgården i Dark city oversvømt og man kan svømme der. Vi har lært at man ikke kan gå snarveien til Mehayo når det har regnet alt for mye og at tanzaianere ikke blir møkkete på skoa uannsett hvor gjørmete det er på veien. Noen ganger spiller vi kort med masaivakten og bakgårdsfamilien vår. De har lært oss et kortspill som heter cardi moja (ett kort), virker enkelt, men er ganske avansert siden nesten alle kortene er special cards og lager masse trøbbel for de andre spillerne. Vi har etterhvert blitt godt kjent med masaiene som henger rundt huset vårt om natta, de er ganske hyggelige og kan hoppe veldig høyt. Meriki, en 16 åring som bor sammen med oss, hopper veldig høyt selv om han ikke er masai. Både jeg og Synne prøver så godt vi kan å snakke swahili, men samtalene blir nok en smule ensformige. Men vi kan litt mer enn de hei og hadet. Jeg synes det er spesielt artig at det stadig dukker opp fler og fler swahili ord som er det samme som på engelsk bare med en i bak, som towni, jaketi, jinzi, daktari, aiskrimi, skuli, chipsi. Har forresten spist litt for mye chipsi (pommfri) i det siste, de seller det overalt på gata og vi får det servert til middag innimellom. Er gøy å handle mat på gata her. Nygrillet mais er best, når du skal ha kylling velger du hvilke stykker du vil ha, så hakker de løs på biten med en kniv og putter den oppi en stor jerngryte med kokende olje. Etter ca 15 min fisker de den opp, heller på en tomatsalsasaus og salt og pakker den inn i avispapir -To go! Ellers har de kjøttspyd og en annen klassiker er chipsimayai, en slags chipsi ommelett. I går tok vi derimot frem et erkenorskt vaffeljern, som vi fant lengst innerst i et skap her og kokkelerte vafler. De ble litt søte, kanskje på grunn av det noe søtere melken de har her, men supergode. Vi klarte tilogmed å oppdrive kardemomme på markedet.