Og der gikk strømmen igjen! Den siste tiden har det vært veldig sporadisk med både strøm og vann. Studiedag uten strøm er klønete. Sove uten vifte på er litt svett. Dusj uten vann innvolverer bøtte, bæring og øsekar. Det er en grunn til at vi har en 3000 liters tank i bakgården her. Tidligere har det vært et slags mønster i strømstansen og vi har fått forklart at strømmen reguleres. Nå er den av litt hver dag.
Forrige onsdag ble geita til SveinO slaktet og helgrillet på Mehayo. Blåmann var spiseklar og det var et godt påskudd for å holde fest. Grilling av hel geit tar en hel dag. Potetmos av 30 kg poteter tar også ganske lang tid, men når alle barna på Mehayo krangler om å få hjelpe til å skrelle og kutte opp, går det ganske radig. Små barn og store kniver er ikke no problem. Selvfølgelig gikk strømmen denne kvelden også, men veldig god stemning med parafinlamper. Maten ble kjempe god og etterpå var det trommesession og dansing.
Lørdag dro vi på masaimarked ca. 4 mil utenfor Morogoro sammen med fruktpikene. Det ble mye knot med transport. Det begynte allerede da vi tok pikipiki til busstsjonen og de ville slippe oss av alle andre steder en ved bussen. Vi kom oss etterhvert på en buss, den var i utgangspunktet ganske full og dermed klar til å dra. 1 time og 10 min senere, etter å ha kjørt litt rundt, fylt bensin og folk begynte å true med å gå av, dro vi. Vi hadde fått beskjed om å gå av et sted som het Dakawa. Der var det ikke noe marked. Først virket det ikke som noen viste noe om markedet i det hele tatt, så ble vi skyfla på en dalladalla sammen med en haug masaier, 5 minutter senere var vi fremme. Kuslakting, grilling av kjøtt på spyd over et bål, masaiklær, grillet mais, plastikksandaler, lommeradioer og smykker. Hjemturen var koselig men trang. Bussene ville ikke stoppe så det ble dalla helt tilbake til Morogoro.
Søndag var det grilling hos Ole, en banansnutebilleforsker som også viser seg å være jeger. Han disket opp med bøffelburgere og fruktpikene hadde bakt fabelaktige burgerbrød. Bøffel som burger var absolutt ikke feil. Nytt høydepunkt da vi så en slange på vei hjem.

På Mehayo har vi denne uken hatt et frukttørkeprosjekt. Ikke overraskende i regi og sponset av fruktpikene Siv og Kathrine. Tirsdag dro vi på markedet med en gjeng unger og kjøpte 20 mangoer og 10 ananasser. Tilbake på Mehayo samlet vi så en gjeng for å kutte opp frukten. De er fortsatt fasinerende flinke med kniv alle sammen. Neste morgen var synne litt dårlig så jeg tok med meg den oppskårede frukten og 3 stykker fra Mehayo i en taxi bort til SUA (Sokoine University of Agriculture). Der møtte vi Fruktpikene og ruslet sammen med dem til frukttørkene. Vi la frukten utover på brett og plasserte dem i tørkene. Da jobben var gjordt, sørget fruktpikene for en skikkelig belønning - masse mangostener å spise på. Dagen etter testet Synne positivt for Malaria. Vi er begge litt usikre på om vi faktisk har hatt malaria siden vi har følt oss relativt friske. Men det kan også være man har fått bittelitt feil inntrykk av sykdommen hjemmefra. De siste dagene har det vært veldig mange lokale som også har hanglet litt, snakket om hodepine ikke følt seg helt topp, som også har hatt malaria. Fredag ettermiddag hadde frukten ligget i tørkene 2 døgn. Synne og jeg tok med oss 3 stykker fra Mehayo og møtte Fruktpikene for fruktsanking. Tørket mango og ananas er en hit, spesielt artig at Mehayo ungdommen fikk være med å lage sitt eget godteri. Ungene skulle få frukten uttdelt etter middag, vi valgte å stikke på hjemmelaget pizza hos favorittfruktpikene våre og angret ikke på det. Utsøkt kokkekunst, men er vel å forvente av noen som studerer matvitenskap...