Naa er det bare fem dager til jeg kommer hjem, og det er bare helt utrolig rart. Det gaar ikke opp for meg i det hele tatt at jeg skal hjem, er nesten som om det ikke har gaatt opp for meg at jeg er her engang. Men det blir paa mange maater godt aa komme hjem ogsaa, selv om det blir veldig trist aa dra ogsaa!

Akkurat naa sitter jeg og titter ut paa en stappfull og livlig gate full av superlykkelige ecuadorianere; idag vant de nemlig fotballkampen mot Argentina. Proevde (faktisk ja) aa faa billetter, men det ble utsolgt med en gang, og folk var visst saa ivrige etter aa dra at de hadde betalt naermere tredobbel pris av det normale. Det syns jeg ikke det var helt verdt for meg, og kan ikke si jeg angret etterpaa heller, ettersom det begynte aa POESregne akkurat da kampen startet, og det stoppet ikke heller. Men vi(dvs Ecuador) vant 2-0, saa tror ikke noen bryr seg om aa vaere soekkvaat akkurat naa. De danser rundt i fotballskjorter og hatter, bilene tuter og barene er stappfulle, alt paa en onsdag!

I gaar ble to av de andre elevene til laerern min ranet. Syns veldig synd paa dem, men samtidig var de utrolig dumme. Det var ingen som truet dem eller noe, men de ble utsatt for "soele-trikset", der hvor noen soeler paa deg saa du blir distrahert, og plutselig er veska borte. Disse to utrolig naive, men voksne menneskene(paa rundt tretti tror jeg) fra Litauen av alle steder hadde vaert saa lure aa ta med seg en kjempestor sekk paa markedet. I den hadde de ikke mindre enn et profesjonelt speilreflekskamera til minst tjue tusen kroner, en lap top, begge mobilene sine, og de originale passene. De hadde ingen kopier av bildene paa kameraet, og tror heller ikke de hadde kopier av informasjonen pa lap topen. Der den ene lituaneren holdt paa aa skrive en bok. Utrolig uheldig men utrolig lite lurt ogsaa. Laerern min var der da det skjedde og hun sa at de ikke saa noen ting, alt gikk saa fort, og det virket som om det var mange forskjellige folk som var med paa det. Det var til og med en vakt i doeraapningen, men heller ikke han saa noe. Det verste er at de egentlig skulle reise videre til Peru neste uke, men naa som de ikke har pass maa de vaere i Quito i kanskje to uker til for at den lituanske ambassaden i Argentina skal sende dem nye pass.

Idag hadde de dratt paa det svarte markedet for aa se om de kunne finne et nytt kamera som er like bra som det andre, og hva skjer, tragisk men komisk, de finner igjen lap topen! SIN lap top, til salgs for 300 dollar. De proevde visst aa kjoepe den idag, men mannen i butikken var redd for politiet og nektet derfor aa selge den til dem, saa i morgen skal en av de andre laererne paa skolen dra dit med pengene aa proeve og kjoepe den for dem. Forhaapentligvis er all informasjonen der fortsatt. De hadde ogsaa proevd aa faa hjelp av politiet, men de hadde visst bare bedt om penger, korrupte greier, saa de hadde visst ikke store troen paa det heller. Saa det var den historien.

Idag paa vei fra jobb stod jeg og ventet paa bussen, og plutselig hoerte jeg en rar lyd som om noen skrek. Snudde meg, og der staar verdens minste lille kattepus og skriker paa mamman sin, midt i veien! Jeg fikk saa vondt! Bilene naermet seg, saa jeg loep ut i veien, plukket opp pusen og loep over til andre siden. Det var jo en ting, men hva skulle jeg gjoere med den deretter liksom? Heldigvis kom det en liten indianergutt og begynte aa klappe paa den. Vil du ha en katt? Spurte jeg. Det ville han, saa jeg ga den til ham, og loep til bussen. Forhaapentligvis endte det bra!

Paa loerdag skal jeg ut aa spise med laerern min, paa den supergode italienske restauranten som er naboen til huset vaart, det blir koselig! Foeler jeg burde gjoere noe spesielt for familien min og, men vet ikke helt hva ennaa. Kanskje jeg bare kjoeper en blomst. Ellers har jeg saavidt begynt aa pakke, bare baggen min er nesten helt full av bare gaver og ting jeg har kjoept, flaks at jeg har en til som var full av ting til barna da jeg dro. Saa tror det skal gaa bra. Er foroevrig nervoes for flyturen etter alt som har skjedd siste ukene! Det syns jeg var skikkelig unoedvendig!

Blir vel en blogg til foer jeg drar tenker jeg, skriver sikkert en i helgen. Det er utrolig rart at jeg skal dra saa snart, tiden har bare flydd forbi. Men det blir saa koselig aa se dere alle igjen! Gleder meg som en unge til akkurat det! :)