Hei fra Quito!

For aa begynne fra begynnelsen. Dette var en skikkelig lang flytur, som igrunn kurerte meg ganske mye for flyskrekken. Hadde god plass paa alle flyrurene, men paa den fra Koben til Atlanta satt det en baby ved siden av meg som skrek meg i oret i ti timer, saa det var litt slitsomt kan du si. Ble ogsa jaget ut av forsteklass av sinte danske flyvertinner da jeg provde aa laane toalettet der inne. Folte meg skikkelig fattig, haha. Over Karibien var det ganske turbulent, og det er visst veldig vanskelig, eller kjempefarlig som noen sier, aa lande i Quito, pga hoyden. Men jeg var litt for trott til aa bry meg, faktisk. Saa landet jeg, og fant en mann med en plakat med navnet mitt paa. Han kjorte meg til huset jeg bor i, som er kjempestort og gammelt, men ganske slitt. Har mitt eget rom og bad, saa det er fint.

Hoyden har hittil ikke vaert noe problem, annet enn at jeg puster veldig tungt naar jeg gaar opp trappa. Jet lagen er verre, blir utrolig trott i sekstiden, ved midnatt i Norge, og vakner i femsekstiden om morgenen, nar klokka er tolv om dagen hjemme. Men det gar seg snart til. I gaar hadde jeg omvisning i nabolaget. Det er litt vanskelig aa faa tatt bilder, for hvis du har kamera er du et veldig fristende bytte for ranere. Men jeg faar finne ut av det og etterhvert. Forovrig er det lurest aa ikke ha veske i det hele tatt, og helst ikke mobil eller bankkort eller mye penger. Det beste er aa gaa med litt penger i lomma, og ikke noe mer, men noen ganger er jo det litt vanskelig ogsaa.Man kan heller ikke gaa ute etter det er morkt, som er i sekstiden, ganske tidlig. Da maa man ta taxi uansett hvor langt man skal, spesielt som jente og vestlig.

Idag har jeg vaert paa en kjoretur til andre siden av byen, med en venn av vertsmoren min. Det var ganske goy aa se byen, og det er et utrolig folkeliv hvorenn du gaar. Alle saa rart paa meg naar jeg provde aa ta paa sikkerhetsbeltet, og det var heller ikke der, saa det ble ikke noe av. Alle kjorer kjempefort og stopper ikke for noen, saa hvis du skal krysse veien maa du bare lope for livet naar det er et opphold. Mange kjorer uten skilter og med masse folk paa tilhengeren. Trafikken er litt usystematisk, alle tuter og kjorer litt som de vil, og ingen politi eller andre bryr seg. Av folk er det mest hvite spanskutseende, og ogsaa masse indianere. Ogsaa noen afrikanske, og noen litt udefinerbare blandinger. Indianerne er fattige og gaar for det meste rundt blant bilene eller sitter paa gata og selger ting. Ogsaa masse smaa barn som selger ting, eller sitter med foreldrene naar de selger. De er kjempesote, og det er litt trist, for hvis man smiler til dem folger de bare etter deg, saa man maa nesten bare late som ingenting.

Vertsforeldrene mine er verdens soteste mennesker. Mamman heter isabel og pappan Domingo. Isabel snakker ganske bra engelsk, men begge er veldig flinke til aa prate spansk med meg. Isabel er kjempepratsom og elsker aa legge puslespill. I gaar fikk jeg se alle, det var vel neste tohundre stykker. Veldig sott! Domingo er en skikkelig bestefartype, som er glad i sjokolade.

Vaeret her er veldig rart, om dagen er det i noen timer rundt tjue grader og masse sol, saa det er veldig deilig. Men saa blir det kjempekaldt, saa jeg maa gaa rundt med ulltepper. Domingo har dessuten gitt meg en poncho jeg kan laane. Det har ogsaa tordnet og lynt her dag, HOOOYT! Men det er saa vanlig, saa ingen bryr seg om det.

Naa starter spansktimene mine, saa maa gaa. Ha det fint til neste gang!