Profile
Blog
Photos
Videos
En ny verden åpner seg
Etter ranet, ble videre reiserute endret. Jeg hadde ikke lenger mulighet til å krysse grensen til Peru. Vi bestemte oss for å reise til Montañita som er en hippie- og surfelandsby i Ecuador. Lene og Lonni reiste videre til Peru. Vi møtte igjen guttene fra Belgia.
Montañita skuffet ikke. En utrolig flott plass å tilbringe den siste uken på, mens jeg ventet på et nød pass. Hostellet vi booket oss inn på, lå kun fem meter fra sandstranden. Jeg har benyttet fire av dagen her til å lære meg å dykke, sammen med Marloes, ei svensk jente og en gutt fra Spania. Linn har alt dykkerlappen. Det var fire intense dager, med teori og praksis fra tidlig om morgenen til sent på kveld. Det var slitsomt når det sto på, men vert alt strev da eksamen ble bestått. Vi hadde både en praktisk prøve og en skriftlig eksamen. Jeg betalte 2000 kr for å få meg dykkerlappen - og nøkkelen til en ny verden;) Jeg har hatt fire dykk, utrolig spennende og gøy. Vi så selvfølgelig ulike fiske typer, i ulike farger, og koraller. Linn som har dykket før, forsøkte også et dykk i Montañita. Hun forteller at det ikke var en veldig spennende plass å dykke, så jeg tror jeg kan glede meg til å se en ennå flottere verden en den jeg har opplevd her.
Det har også blitt litt tid til fester. Etter avsluttet eksamen gikk vi ut å feiret på "Hola-Ola" til solen igjen sto opp, og stranden ventet. "Hola Ola" sies å være den beste uteplassen i Montañita. Det er en kul plass med variert musikk, show på scenen, badebasseng og skumm. He, he… jeg følte meg litt for gammel til skum party, men, men;) Siste natten avsluttet jeg på Beach party med bål og reggy musikk. Kult! Når man sitter på stranden, uten bekymringer, kun musikk, bål og flotte mennesker, er det litt trist å tenke på at det er siste natten. De nesten fem månedene som jeg har tilbrakt i Sør Amerika, er nå straks over, og hverdagen er farlig nær. Hvor har tiden blitt av? Når jeg ser tilbake har det vært fem måneder fullpakket med opplevelse og inntrykk, nå kan jeg vende tilbake å prøve å fordøye noe...
17 Mai tilbrakte jeg på bussen fra Guayaquil til Lima, en busstur på ca 28 timer. Før jeg satte meg på bussen fra Guayaquil, reiste jeg til den Norske Ambassaden, passet var klart. Det ankom i siste liten. Jeg krysset grensen (Ecuador-Peru) uten problemer, noen ekstra spørsmål ble stilt, men jeg kom meg i hvert fall videre.
Back to the life, back to reality…
Vi ankom Lima litt før klokken seks onsdag kveld. Kvelden benyttet vi til å ut å spise på restaurant og pakke sekkene våre. I morgen, før flyet går klokken 20.05. får vi trolig sjansen til litt shopping. Etter planen skal jeg lande i Norge fredag kveld klokken 19.00. Gleder meg til å se dere igjen:)
Det har vært mange historier i løpet av disse fem månedene. Historiene betyr ikke like mye, dersom man ikke har noen å dele dem med, så takk til alle som har fulgt med meg på reisen gjennom min blogg.
Det har vært en flott og lærerik tur, men kontrastene har vært store. Jeg har sett de vakreste plassene, shoppet på store senter, vært på SPA, og spist den beste gourmet maten på de fineste restauranter. Jeg har sett og opplevd hvor urettferdig verden kan være, og hvor desperate mennesker kan bli. Det er ingen selvfølge å ha hus, mat, penger, jobb, foreldre, søsken, familie og venner. Eller foreldre som gir omsorg og kjærlighet til sine barn. Her er barnearbeid svært utbredt. Jeg har kjent hverdagskriminaliteten på kroppen, og sett hvor utbredt alkohol, rus og narkotika problemer er, også bant de helt unge, og hvordan alkoholen ødelegger familier. Det er ingen ting som er en selvfølge lenger, jeg setter større pris å hva jeg har nå, enn hva jeg har gjort tidligere. Det tror jeg er viktig observasjoner ettersom vi lever i et nokså skjermet land. Jeg reflekterer oftere over hvor utrolig heldig jeg er som har oppvokst i Norge med familie og venner. Jeg har hatt alle muligheter åpne og sjansen til å få reise rundt på ferie i fem måneder uten å jobbe i denne perioden. Det er absolutt ikke en selvfølge. Jeg vil påstå at man "vokser" på en slik tur, man lærer seg selv bedre å kjenne i ulike situasjoner. Man får større forståelse for andre kulturer. Turen har nesten gått uten problemer, positive opplevelse har stått i kø, så det frister til gjentagelse. Etter man har blitt kjent med nye folk, og hørt om deres plasser og opplevelse, får man nå flere og flere reisemål man har lys til å undersøke. Så det er kun en ting å si; "Hasta luego" - på gjensyn!
IKKE LA DRØMMER FORBLI DRØMMER. GJØR DEM TIL VIRKELIGHET!
- comments
Tonje Tusen takk for at vi fikk følge med deg på turen din. Det har vært spennende, inspirerende og lærerikt å lese de fine innleggene dine. Fantastisk avslutningsinnlegg på bloggen din:) det er mye å oppleve, både i inn- og utland, verden venter! Er det ikke flott? Gleder meg til å treffe deg igjen ( se etter ei lita jente med røde ballerinasko i ankomsthallen)