Profile
Blog
Photos
Videos
Tett på hverdagskriminaliteten
Tirsdag kveld kl 19.00 satte vi fem jentene oss på bussen fra Baños til Guayaquil, som ligger i Ecuador. Etter planen skulle vi ankomme Guayaquil onsdag morgen kl 07.00. Kl 05.45 våknet jeg av en høy stemme på bussen. Ettersom jeg ble vekket, forsto jeg ikke med det samme hva som skjedde. Tanken som slo meg var at mannen foran i bussen kledd i grønt militærtøy og bar en pistol, kunne gått roe seg litt ned, og snakke i et annet tonefall. Jeg ble nervøs av stemmebruken hans. Jeg antok at mannen kom for å sjekke pass eller lignende, det er ikke unormalt her. Etter noen sekunder fikk jeg summet meg og skjønt at noe var galt. Det gikk opp for meg at jeg befant meg midt i et væpnet ran, det hele virket uvirkelig! Skjer dette oss nå?! Jeg satt alene bakerst i bussen. Jeg fikk tatt opp reisevesken min fra den store sekken, som innhold blant annet alt av data utstyr, bilder, I-pod, I-phon og lignende elektronisk utstyr. Raneren jobbet seg systematisk bakover i bussen, med høy lyd og pistolen rettet mot passasjerene. Det var ca 15 personer på bussen, seks turister og resten lokale, så raneren var fort ved min side. Han skulle selvfølgelig ha reisevesken min. Han var tilsynelatende svært stresser og hele tiden rettet han pistolen mot meg, mens han ropte "mas rapido, rapido " - "fortere, fortere" eller "plata, plata" - "penger/ sølv, penger/ sølv". Dessverre måtte jeg gi vesken med pass og penger. Men hell i uhell tok han ikke hele sekken min med dataen og lignende. Da raneren var på vei ut av bussen tok han med seg Linn sin sekk, som innholdt alle hennes verdisaker. Hennes første reaksjon var å gå etter raneren og gripe sekken tilbake fra han. Jeg satt og så forskrekket på hele situasjonen. Linn hadde ikke sett at mannen rettet pistolen mot hode hennes, så hun og han sto i en dra kamp om sekken. Det endte med at Linn vant tilbake sekken sin. Det var en skremmende situasjon. Jeg hadde mange tanker og bilder i hode, om hva som kunne ha skjedd. Selve handlingen går fort, men man får en etter reaksjon, når man virkelig skjønner hva som har skjedd. Jeg ble skjelven, kvalm og uvel etter at han forlot bussen. Jeg hadde lyst til å kaste opp. En skremmende episode og en opplevelse jeg ønsket å være foruten. Jeg la merke til at de lokale på bussen hadde kun noen mynter i lommene, som de ga raneren. Han var "fornøyd" med disse små beløpene. Tydeligvis er folkene her kjent med problematikken, å derfor har myntene "klare" og lett tilgjengelig. Det var Lonni og meg som mistet større beløp. Våre andre venner klarte seg bra, de satt også ved siden av lokale passasjerer og klarte derfor å skjule seg. Lonni og meg satte alene og helt bakers i bussen, så vi hadde ingen å gjemme oss bak…
Etter ca 5 min. kjørte vi forbi politistasjonen med bussen. Der var det ingen hjelp å få fra politiet. Vi ønsket selvfølgelig å anmelde saken, også i forhold til passet jeg ble frastjålet. Vi måtte reise videre uten noe hjelp. Planen var å reise direkte fra Guayaquil (Ecuador) og til Peru, da vi flyr hjem fra Lima. Istedenfor benyttet jeg dagen på immigrasjonskontoret, politistasjonen og den norske ambassaden/ konsulat. Fakta er at ingen snakker engelsk. Så jeg er svært fornøyd med den spansk kunnskapen jeg har. Uten spansk ville jeg ha vært hjelpesløs. Selv personene på ambassaden/ konsulatet snakket ikke engelsk. Jeg undres på hvordan turister som får problemer her og ikke snakker spansk vil kunne få hjelp fra den norske ambassaden. Jeg følte at jeg ble møtt på en arrogant måte. Det var ingen medfølelse eller forståelse, det var mer enn moralpreken og at "du bør vite bedre enn å ha passet og penger samme veske". Forklaringen om at vi er på rundreise og dessverre må gå med alle verdien på oss når vi reiser rund ble ikke forstått. Det hjalp heller ikke at jeg var i en presset situasjon og hadde en pistol rettet mot meg. Jeg har nå sendt inn søknad om nød pass, og sitter nå å venter på svar. Ifølge ambassaden vil det ta tre dager. Passet vil bli sendt fra Chile, som er den ansvarlige ambassaden. Jeg håper at passet kommer og jeg kan få krysse grensen til Peru, og videre reise tilbake til Norge etter planlagt hjemkomst.
Dessverre er ran noe som ofte skjer. Vi har vært på reisefot siden 3.1.11 og dette er den første negative episoden vi har hatt. Vi har også alle fem reist tidligere i sør og latin Amerika uten en slik skremmende opplevelse som dette.
Denne hendelsen kom i lokalavisen PD.
Fikk pistol mot hodet i Peru
Kristin Tvegård fra Hovet ble natt til onsdag ranet av en landeveisrøver på nattbussen fra Peru til Equador. Ifølge hennes bror Anders Tvegård truet tyven til seg både pass og penger ved å rette en pistol mot hodet hennes.
Kristin Tvegård er utdannet sykepleier, og har tidligere jobbet som frivillig på et barnehjem og en helsestasjon i Bolivia.
Skjedde i Peru
De siste fem månedene har hun feriert i Sør-Amerika med fire venninner, og denne hendelsen skjedde etter hva broren erfarer i Machu Picchu-området i Peru.
- Jeg er ikke 100 prosent sikker, men etter det jeg har forstått skjedde det i de områdene, sa NRK-korrespondenten til PD onsdag formiddag.
- Kommer seg nok hjem
Etter planen skal lillesøsteren vende tilbake til Norge neste uke, og selv om passet er stjålet tror Anders det går greit å komme seg hjem.
- Hun har pratet med moren vår på Skype, og ambassaden jobber med å skaffe henne et nytt pass slik at hun kommer hjem rundt 17. mai. Dette har nok vært en helt forferdelig opplevelse for henne. Dessverre er slike hendelser kun hverdagskriminalitet i disse områdene, melder han.
Er på stranda
Ifølge broren har Kristin det etter forholdene bra.
- På Facebook-profilen hennes skriver hun at hun har kommet seg til Equador, og at hun vil slappe av på stranden de neste dagene, avslutter Anders Tvegård fra USA.
Det lyktes ikke PD å komme i kontakt med Kristin Tvegård onsdag.
- comments