Familie og venner!

Bolivia er et spennende og larerikt land!! De siste to ukene har vi har hatt det store privilegiet a fa lov til a bo sammen med Ingeborg Ims Winther, Andreas sin soster, i misjonsalliansens hus i en bydel av La Paz. Det har vart utrolig spennend og larerikt a fa muligheten til a bli med Ingeborg ut pa hennes jobb som frivillighetsarbeider i den fattigeste bydelen av La Paz, El Alto. Gjennom Ingeborg har vi fatt muligheten til a komme litt under huden pa en av sor amerikas fattigste bydeler! Jeg har lart en hel del om hva som er vikitg i livet, og dagboka mi har blitt mye mer fyldig de siste dagne. Vi var bland annet med pa en fotballtrening. Denne trening ble avlyst grunnet en friidrettsdag, men lykken var stor bladt 10aringene nar fire hvite gringos dro igang en fotballkamp. Det matte vel vare narmere 50-60 kids som lop rundt og storkoste seg mens de lop fletta av oss fra lavlandet som IKKE er vandt til a bedrive fysisk aktivitet I 4000moh! Blodsmaken var konstant i kjeften, og lungene foltes som om de skulle kollapse, men det gjorde ingen ting! 30 fornoyde ansikt var et godt bytte for min del. Etter fotballkampen dro Ingeborg og jeg igang en liten "turnskole" for 15-20 av de sma. Aldri har jeg sett noen sa ivrige, larevillige og glade unger! Det var helt fantastisk a fa lov til a gi bort sa mange smil!

En annen god og larerik opplevelse var en fjelltur til noe som het Andenes Dal. Det var en fjelltur bandt fjellformasjoner man ikke finner i norge. Liknet veldig pa Bryce Canyon i Utah/Nevada. Vanskelig a beskrive, sa jeg tror vi overlater det til bildene etterhver. Pa vei hjem gikk vi forbi en kirkegard hvor de feiret de dode! Det er en fire dagers lang familiefest som finner sted pa kirkegarene hvor slekta er begravet. Kirkegardene ligger gjerne litt i hoyden borte fra byen. Vi ble tatt veldig godt I mot og fikk muligheten til a ofret bade ol og sprit til moder jord og de dode. Deretter fikk vi et tonn med mat hver! Torka frukt og brod. Det hadde trolig vart skandale for vare skandinaviske mager a spise dette, men tradisjon tro matte vi ta maten med oss. Sa etter hvert var min 26liter store Ospray Swich sekk fylt til randen med brod og frukt. Nordmen har noe a lare om apenhet! Maten fikk vi stor brukt for nar vi senere var pa vei ned grusveien, traff pa en ungeflokk som var ifort "finstasen" for denne helligdagen. Det var stor glede bandt barna nar de fikk forsyne seg sa mye de ville av maten vi hadde fatt pa kirkegarden! De hadde ikke hele klar, de var ikke rene I ansiktet, men de sa veldig fornoyde og glade ut. Det ble veldig tydelig at det er de samme enkle tingene som forer med seg mest glede og tilfredshet verden over, og de har lite a gjore med storrelsen pa kontoen!

-Truls