Profile
Blog
Photos
Videos
KIDZA GOOOON WILD!!!
Turen gar til: HAUYNA POTOSI 6088moh! Det har alltid vart noe i meg som driver meg opp pa det hoyeste jeg kan se runt meg, eller gjor at jeg vil hoppe fra hoye ting. Det er noe med hoyden som fascinerer meg! Denne helgen fikk jeg ett av mine mal for dette friaret oppfylt! Hauyna Potosi! Mitt inntrykk for vi la ut pa denne tredagers "ekspedisjon" var at dette skulle bli en enkel tur. Jeg er i grei form, og har sjelden latt meg stoppe av fysiske hindringer. Denne gangen hadde jeg ikke kontroll over mine begrensinger, for hoyden er en slu fisk! Fredags morgen klokka 09.00 kjorte vi fra La Paz med retning for Base Camp pa 4700moh, halvannen times kjoretur fra sentrum. Vi hadde fantastisk var, og turen begynte som en suksess for alle oss elleve nordmen som alle ville sette hoyderekord. Forste dagen var en avklimateiseringsdag hvor vi gikk opp til en bre pa fjellet pa ca.4900moh og ovde pa teknikker med stegjern og isoks som vi skulle fa brukt for de to neste dagene. Vi merket lite til hoden denne foste dagen og brukte trolig for mye krefter. Det er jo goy med stegjern og isoks, derfor var det vanskelig a unnga a bli revet med pa breden. Dette resulterte i at narmere halvparten av oss, Tobb og jeg inkludert, matte ga til sengs i teltet med sprengene hodepinne. Tobb sov vel knapt en time denne natten, mens jeg fikk sove litt mer. Det er snodig hva hoyden gjor med deg. Du blir svimmel, kvalm og far en syk hodepinne. For min del orka jeg ikke sitte a hore pa de andre snake denne kvelden, det ble for mye for hodet! Neste dag var jeg fin etter noen timers sovn, tobb var forstatt darlig og var nare a avslutte turen! Men han bestemte seg for a bli med oppover til Rock Camp pa 5130moh. Denne dagen var egentlig en transportetappe for neste dag. Vi nadde Rock Camp ca klokka 13.00 og her skulle vi vare fram til tolv sondagsnatt, hvor vi skulle prove a stote de siste 1000hoydemeterne mot toppen. Det var spent stemning blandt reisefolge. Vi folte virkelig at vi var pa tur med banjo natural (natur do) og mat lagt pa primus hele helga. Vi var alle utstyrt med bra skallklar, ansiktsmasker, hodelykt, tykke votter, snosokker, og mye ull. Jeg ble darlig denne dagen ogsa. Svimmel og kraftig hodepinne. Nar vi gikk til sengs klokka 18.00 sov jeg kapt fram til vi skulle sta opp 00.00. Dette var ikke no godt utgangspunkt for min del. Vi stod opp ved midnatt, spiste litt frokost og gikk til taulaget vart. Coca blader gikk det mye av! Coca er brukt av indianerne I flere tusen ar I Bolivia, og en av 1000 effekter er at man skal bli mindre hoydesyk. Ca klokka 01.30 begynte vi marsjen mot toppen. Vi gikk I taulag pa tre, hvorav en var guid. Tobb og jeg gikk i ett taulag, Andreas og Ingeborg i neste. De neste sju timene husker jeg lite av! Aldri har jeg vart sa langt nede i kjelleren for a hente krefter. Hadde det ikke vart for Cold Play og Chicane hadde jeg nok ikke klart a komme langt over 5500. Svimmelhet, kvalme, darlig balanse og en sprengene hodepinne gjorde at hvert eneste steg oppover var en stor seier! Pa ca.5700 gikk jeg ned for telling, men takket vare Bjarte, en norsk lege som jobber som frivillig for misjonsalliansens, som understreket at det ikke er farlig bare vondt, fortsatte jeg! "50skritt til" var malet hver gang. Toppen trodde jeg aldri jeg skulle na! Det var flere av oss som ble syke. Ei jente matte snu pa ca 5800, Per Ambjorn spydde 7 ganger ilopet av turen, og Ellen var like tom for krefter som meg. Tobb hadde kommet seg og merket lite av smertene fra dagen for. Pa 5900 fikk jeg for foste gang troa pa at jeg skulle na toppen. Det var en majestetisk soloppgang, en karamel drops og litt vannlating som gav nye krefter jeg ikke ante jeg hadde. De siste 100 hoydemeterene var mer eller mindre klatring i is og stein. Klokka 07.00 stod vi pa toppen og sa sola sta opp over en mer eller mindre skyfri himmel! 6088moh! Helt syyyyyk opplevelse!!! Og en stor seier! Turen ned igjen var lang og slitsom, men a ga nedover er en befrielse etter a ha traska oppover i 45graders helling. Klokka 09.00 var vi nede igjen pa Rock Camp. Der klarte jeg for min del a fa i meg dagens forste maltid! Suppe smaker fantastisk etter en 9timers tur. Den siste to dagene har gatt med til a sove ut og hente krefter igjen. En fantastisk opplevelse som ikke finner veien til glemmeboka med det forste! -Truls
- comments