Profile
Blog
Photos
Videos
Jorda rundt på 5 måneder
Jeg skulle oenske jeg var en fisk!
Dette sitter vi igjen med etter en fantastisk uke den karibiske oeya Utila i Honduras. Her har vi tatt dykkerlappen og er naa stolte eiere av PADI Open Water Diver Certificate og kan dykke selvstendig ned til 18 meter! JIPPI! For en lykke, det er deilig aa vaere paa tur! Det skulle bli en lang og strabasioes vei for aa ta den beroemte dykkerlappen. Kurset var Kathrines store droem for turen. Paa Koh Tao i Thailand finnes noen av verdens vakreste koraller men her satte astmaen og hosten en stopper for dykkinga. Paa Great Barrier Reef i Australia ville nok en gang ikke kroppen samarbeide. I Perth fikk Kathrine endelig klarsignal fra legen, "Dykk i vei"! Med et stort glis dro vi til Utila! Mia har gaatt fra aa ikke tenke paa dykking en gang til aa svoemme paa havets bunn som det skulle vaere den stoerste selvfoelgelighet! Vi har laert mye paa turen, viktigst kanskje at vi toer mye mer enn vi tror og at vi klarer det hvis vi bare proever :D Saa naa er vi dykkefrelst begge to! Aa komme seg til Utila var ikke bare bare. Vi lot guttene bli igjen i Nicaragua for aa vente paa Tore og passet hans. Vi klinte til med lokalbuss og foer sola hadde staatt opp var vi klare paa den fargerike bussholdeplassen i Leon. Reising i Mellom Amerika kommer med et heftig soundtrack, her er det mye lyd! Store frodige damer som gauler etter kaffe og juice, unger som skriker, sikler og drar deg i haaret. Her spillet bussjaafoeren partymusikk paa full guffe uansett hvor tidlig det er. Man kan bare glemme aa sove, her er det for mye artig aa se paa. De lokale bussene i Mellom Amerika er avlagte gule skolebusser fra USA. Hver sjaafoer maler sin egen buss som han vil ha den, vi har kjoert mang en fargerik aattehjuler! Den humpete og stoevete reisen til grensa i nord tok uendelig lenge og vi har glemt reisetida. Alt var bare en moelje med lyd og braak, cola og masing om dostopp. Kathrines viktigste spanske frase er "Baño, por favor?" - oversatt AE MAA PAA DO! og sjaafoerene er som regel veldig snille selv om de brummer med motoren og Mia sitter med hjertet i halsen og lurer paa om Kathrine rekker tilbake foer han kjoerer igjen. Paa grensa var vi de eneste hvite mennesken i en mils omkrets og sekkene vaare forsvant lenge foer vi kom oss av bussen. De laa godt plassert i en sykkeltralle og det var bare aa sette seg paa ifoelge den ivrige sykkelmannen. Problemet var bare at hele resten av bygda var i samme aerend og vi ble dratt i armer og klaer i alle retninger. Aa kjoere turister til grensa er den store businessen og vi har aldri vaert saa omringet foer. Superstjernetilstandene var morsomt, men vi tok et godt tak i sekkene for aa dra de opp fra sykkeltralla. Det kunne vi bare glemme, mennene holdt fast sekkene. Redningen ble aa rope "I HAVE LEGS!" og etter et par drakamper fikk vi endelig sekkene vaare og masjerte til grensa for egen maskin. Sykkeltrallene ga ikke opp og svermet rundt oss helt til vi naadde bussen, en ti minutters gaatur unna! Paa ettermiddagen naadde vi endelig hoverdstaden Tegucigalpa (ja det tok en stund aa laere seg det ordet!). Paa hostelet moette vi en eldre nordmann som kunne fortelle alt om Utila, det var hyggelig. Morgenen etter tok vi bussen til kysten, det tok vel aatte timer om ikke hukommelsen er helt feil. Derfra ventet ferje over til Utila hvor vi ble omfavnet av dykkerskolen Cross Creek. Her var alt fantastisk og vi ble utstyrt med dykkerboeker og gratis overnatting. Vaar diveinstructor Nouria fra Canada var fantastico!! Rolig, hyper og streng paa en gang, herregud! Foerste dag fikk vi se tre filmer, lese teori i boka og svare paa spoersmaal, her var alt nytt og spennende. Utpaa kvelden kom de trege guttene fra Nicaragua og ble satt paa samme skolebenk med en gang. Vi var naa klare for aa hoppe i vannet for confined dives hvor man oever paa forskjellige skills under vann, ta ut og inn regulatoren, ta av maska, puste uten maske, dele regulator og andre viktige dykkeskills. "Bubbles bubbles bubbles" ropte Nouria, man maa puste kontinuerlig under vann ellers kan man faa lungeskade. Det var fantastisk aa puste under vann. Vi gledet oss mer og mer til Open Water dives jo mer vi var i vannet, det er da actionen begynner! Paa ettermiddagen hadde vi mer teori og smaa proever paa hva vi hadde laert. Nervene stod i hoeyspenn men alle klarte quizene. Dag nummer tre! Formaning nummer en: never stop breathing. Formaning nummer to: ikke tiss i vaatdrakten. Vi er klare for ordentlige Open Water dives! Foerste dykk var bare en lek ned til 10 meter. Her fikk vi svoemme blant korall og smaafisk foer foerste gang! Wicked! Andre dykk maatte vi tilbake til repetisjon av skillsene og vi tok en Alternate Air Source Ascent hvor vi delte tank med hverandre, det var spennende. Dykking er slitsomt fikk vi merke paa dag fire. Paa morgenen hadde vi de to siste Open Water dykkene og vi ble certified! Vi besto kurset med glans og danset under vann! Vi dykket ned til 18 meter paa tilsammen fire forskjellig divespots. Paa ettermiddagen tok vi to fundives med divemaster Kevin. Det er bare for moro men vi var ganske utslitte etter fire dykk. Paa grunn av daarlig tid og et Peru som ventet rakk vi ikke aa dykke noe mer paa Utila. Vi freste videre med buss til Guatemala hvor vi tok flyet ned til Andesfjellene i Soer Amerika. Bubbles bubbles BUBBLES!! Mia og Kathrine- comments