Profile
Blog
Photos
Videos
Heisann sveisann!
Det forrige innlegget vaart ble litt kort, vi var sultne under skrivingen og det legger jo sine begrensninger paa humoeret! Naa sitter vi mette og glade i Honduras og har tid til aa oppsummere litt mer av alt det som har skjedd! Vi glemte aa nevne den siste aktiviteten i Costa Rica. Det var nemlig canopytour i La Fortuna!! Tarzan for en dag med andre ord! Til blodpris ble vi kjoert opp i skogen under vulkanen og utstyrt med klatreutstyr og hjelm (og en oel!). Deretter bar det oppover skraaninga hvor traerne ble hoeyere og hoeyere. Mellom dem hang lange staalvaiere, altsaa canopyloeypa! Med en krok festet til livet ble vi hektet opp paa staalvaierne og sluppet ut fra foerste tre! Vi suste gjennom lufta til plattformen paa neste tre, og slik fortsatte vi i et fantastisk tempo gjennom den Costa Ricanske regnskogen! Den hypre gruppa paa fem nordmenn var foerst opp og foerst ned og vi hylte og braakte saa mye underveis at de lokale paa paaskeferie ble litt skeptiske! Hoeydepunktet var Tarzan swing, en mini bungyjump hvor vi hadde fritt fall foer den lange strikken svingte oss i god gammeldags Tarzanstil! Dette fikk guttene til aa hyle i frykt, men vi barske jentene med soetti sekund fritt fall i ryggsekken proevde saa godt vi kunne aa hyle for at de skulle foele seg toeffere :P Neida! (Jo!)
Maten i Costa Rica er noe for seg selv! For naermere beskrivelse kan vi anbefale Øyvind Jacobs blog: kilroyblogs.no/oyvindjacob hvor det staar detaljerte beskrivelser av alt vi har spist!
Fra Costa Rica er veien kort til Nicaragua i nord. Imens Tore maa vente paa sitt midlertidige pass i San Jose dro Mia, Anders, Øyvind Jacob og Kathrine opp til grensa med buss. Vi vaaknet i femtida, pakket sakene og hoppet paa en lokalbuss til grensa. Mia holdt paa aa krepere av utaalmodighet da sjaafoeren av bussen var paa saakalt Ticotime! Mellom Amerikanere har en tendens til aa bevege seg merkbart mye saktere enn vi utaalmodige nordmenn. Klokkeslett og avtaler er ikke like fastspikret som vi er vant til. Turen til Nicaragua tok seks timer og vi stoppet omtrent hvert tredje minutt for aa slippe folk av eller paa. Imens Mia freste og Kathrine kneip igjen for harde livet av mangel paa do trillet vi inn i Nicaragua. Paa grensa moette vi tyskeren Sophie som reiser alene. Hun slengte seg med oss og sammen hang vi sekkene vaare paa taket til naermeste buss. Alle lokalbusser her er gamle skolebusser fra USA som sjaafoerene pynter etter smak og behag. Vi ble kastet av i et veikryss utenfor Granada og fant heldigvis en ny skolebuss som tok oss helt inn til Nicaraguas eldste by. Her bodde vi paa et gammelt, hyperkristent hostel etter interioeret aa doemme. Fem personer paa firemannsrom fungerte flott selv om vi svetta ihjel i loepet av natta. Da vi skrudde paa lyset morgenen etter oppdaget vi at vifta kun fungerte naar lyset var paa, det var jo logisk. Vi flyttet uansett til hostellet ved siden av. Det hadde sin pris da Kathrine brukte hele natta paa aa kloe seg selv til blods. Bedbugs, long time no see! Vi fikk dem igjen! Naa er legger, hender og armer fulle av hvite arr etter intens kloeing! Irriterende altsaa.. Dagen ble uansett bra da vi besoekte en svaer lake i en gammel vulkan. Krateret var fylt med vann og her badet og tullet vi hele dagen i sola! Anders og Øyvind Jacob laerte Kathrine aa stupe noe som kanskje var paa hoey tid? Ellers kjoepte vi en veldig god sjokolade paa 160 gram som aldri ser ut til aa forsvinne, saa heftig kakaosmak er det paa den. Vi har den ennaa!
Kvelden foer brukte vi forresten paa landets beste biffrestaurant. Her er ordet "well done" ulovlig, her skal det spises blodig biff! Og gjett om vi gjorde. Den var saa moer at det var som aa skjaere i smoer! Et fantastisk festmaaltid til under hundrelappen skal man ikke kimse av. Dagen etter ble det litt roligere og vi spiste nachos, saus og en heftig burrito i hovedgata i Granada.
Dagen etter ringte alle hjem foer vi dro ut til frokost. Her ble guttene stoppet fordi de gikk i bar overkropp saa det ble litt paatvungen tskjorteshopping foer frokost. Vi sprang etter bussen og kjoerte saa vidt innom hovedstaden Managua foer vi fortsatte litt nordover til Leon. Her tok vi inn paa legendariske Bigfoot hostel som alle anbefaler. Vi spiste middag paa Via Via over gata og fortsatte kvelden i vaart eget lystige selskap sammen med noen Flor de Caña! Neste dag gikk med til aa vandre i gatene. De har ikke butikkskilt her men maler paa veggene istedet, det er utrolig stilig. Etter 100 bruktbutikker var det selvfoelgelig Gallo Pinto til lunsj!
Siste dag i Nicaragua var som aa vaere i sandkassa igjen! Vi dro opp til vulkanen Cerro Negro. Her fikk vi utdelt kjeledress og akebrett av en fra hostellet som driver den beroemte aktiviteten Volcano Boarding. Vi gikk opp vulkanen paa nesten en time. Det var helt svart stein, men i krateret saa man hvite og gulgroenne flekker etter kalsium og svovel som kommer opp fra krateret. Cerro Negro (svart fjell) er en aktiv vulkan og har utbrudd ca hvert sjuende aar. Siste var i 1999 saa det neste kommer vel naar som helst! Oppe paa toppen satte vi utfor vulkansida to og to paa akebrett! Det gikk sykt fort og var vanskelig aa manoevrere i den myke sanda blanda med stoerre steiner. Det hele tok vel et halvt minutt og vi snurret og datt nedover sida. Paa bunnen laa vi i stjerne og hosta vulkan. Vi har sand i nesa, oerene og tennene enda! Det sitter godt og vi liker den nye feier-looken vaar :D Da hostellet gikk tom for vann i dusjen maatte vi bare finne oss i aa ha svart haar en stund.
Naa idag har vi jentene tatt bussen fra Leon til Honduras og her begynner vaart dykkereventyr! Vi blir sett paa som turistattraksjoner og som de eneste hvit i en mils omkrets blir vi nedglodd og tatt paa. Det er jo artig til tider men blir litt slitsomt i lengden! "Gringo!" roper de etter oss, det betyr USAer. Vet ikke om det helt er positivt eller negativt, annerledes er det hvert fall :Pç
Stor klem fra Mia og Kathrine
- comments