Profile
Blog
Photos
Videos
They came, they saw, they left...
Begynn sånn smått å lur på om vi ikke e heilt normal som faktisk trives i Kilkivan. De to nye backpackeran som kom i dag va her i 3-4 tima før e fant ut at dette ikke va nokka for dem. En ærlig sak det, men ka me å finn det ut før man takka ja t jobben!? Emily va ganske klar på telefon ift. ka jobben gikk ut på, lønna og plassen. Skjønte vel egentlig ganske raskt at de ikke kom t å bli væranes...men må innrøm at det begynn å bli en smule frustreranes at folk bare titta innom. Har vært underbemanna i ei uke nu og gudane veit kor mye lengre det vil vare. Det verste e at det begynn å gå ganske drastisk ut over energinivået. Et lite plaster på såret: Vi fikk T-Bone steik t middag i dag. Thank you Freddy jr :)
Æ skjønna vel egentlig godt at folk kan bli litt skremt når de først kommer t Kilkivan. Det e liksom ikke heilt som du hadde forestilt dæ. Og det e i grunn vanskelig å forbered sæ på det vess man ikke har vært på en lignanes plass før. Kan husk kor skeptisk æ og Caroline va da vi først kom hit. Vi va passelig usikker på om vi kom t å vare lengre enn ei uke, men vi ga det nu i allefall en sjanse....og dokker veit nu i grunn kor det gikk :) Sant nok så e Kilkivan en litt spesiell plass kor du e nødt t å vær åpen for å ta ting som de kommer og godta folk akkurat som de e. Men e ikke det litt av heile poenget me å backpack?? Opplev ting du aldri ville opplevd hjemme. Å koffer kom t Australia og kun møt andre backpackera på alle de typiske turistplassan. Som Lena kommenterte på et tidligere blogginnlegg; Vi får møt karaktera her som man trudde kun eksisterte i bøker. Lovin' it :)
Så ka e det me oss som gjør at vi passa inn i Kilkivan?? Æ trur kanskje at det kan vær fordi både æ og Caroline e ganske tilpassningsdyktig og omgjengelig. Vi e ikke akkurat de vanskeligste menneskan i verden å kom overens me og vi e generelt smilanes og glad. Caroline mein ganske bestemt at enten så trives du eller så trives du ikke i Kilkivan, og at det kommer heilt ann på kordan person du e. Veldig enig me ho i det :) Også e det heilt essensielt at du ikke gir deg lett. Man blir ikke verdensmester over natta og det e mye man må lær sæ og sett sæ inn i her (som i alle andre jobba). Lokalbefolkninga e vant me at backpackera kommer og går, så de e litt avholden t de finn ut om man kommer t å hold ut. Men når du først har bevist at du faktisk dug t å gjør jobben og at du e interessert i å bli kjent me folk, så e de rask me å ta da inn i varmen. Det e nu iallefall vårres erfaring. Du går rund som en litt ubekvem gjest de første par uken også e du plutserlig hjemme :)
- comments