"You're in for one bloody experience"

Første kvelden æ og Caroline var i Kilkivan va det en av de lokale ringrevan som sa det t oss. Vi va litt usikker på kordan vi skulle tolk det, men det har i grunn vært litt av en opplevelse. Nesten umulig å få me to uke me opplevelsa, folk man har møtt og erfaringe man har gjort sæ i et lite blogginnlegg, så mye blir dessverre utelatt…men forhåpentligvis får æ me det viktigste :)

Har prøvd å finn Kilkivan på et kart, men det va enklere sagt enn gjort...og da vi kom hit skjønte æ ganske fort koffer. Kilkivan e mye mindre og meir øde og forlatt en vi noen gang kunne ha forestilt oss. 'Byen' består av hotellet/motellet vi jobba på, en newsagent kor de selg et par 'basic'e vara t lokale prisa (også kjent som dobbel pris), et bibliotek me ektremt begrensa åpningstide, et offentlig basseng me litt bedre åpningstide, ei bensinpumpe og et par antikvitetbutikka. Det e ikke akkurat verdens navle, men ser vi bort fra et par skremmanese og fortvilte første daga, så trives vi bare bedre og bedre.

Vi jobba på Kilkivan hotel/motel som eies av ekteparet Sandi og Fred Brophy. Fred e en nasjonal helt i Asutralia og driv "the last touring outback boxing tent". Konseptet: Du sett opp et telt, samla ei håndfull profesjonelle boksera og utfordra publikum t å boks mot dem. Før de av dokker som e nyskjerrig så ligg det ute en dokumentar av det på YouTube. Bare skriv Fred Brophy outback boxing tent. Fred kan lett oppfattes som skummel, men han e både snill og gavemild når man først blir kjent me han. Han har fleire ganga spandert drinka på oss som takk for at vi gjør en bra jobb…vi lika Fred J Sandi derimot e one scary lady. Ho e ei veldig bestemt dame som veit akkurat kordan ho vil ha det og fines ikke redd for å fortell dæ det. Stressnivået økes me ca 200% kver gang ho e i nærheten.

Ka går så jobben ut på? Vel, det e en kompinasjon av bartending, vasking og kjøkkentjeneste. Vi jobba SJU DAGA I UKA og har to skift hver per dag på 3-4 tima per skift. Min 'turnus' ser ca sånn her ut:

Dag 1: Vasking 09.30 til ferdig og baren 13.30 - 17.00.

Dag 2: Vasking 09.30 til ferdig og baren 17.00 - 20.30.

Dag 3: Kjøkkentjeneste 12.00 til ferdig og baren 20.30 til vi steng.

Dag 4: åpne baren kl 10.00-13.30 og kjøkkentjeneste 18.00 til ferdig.

Nu skal det sies at ingen daga e lik og vi har hatt daga kor vi har jobba fra vi sto oppp t vi la oss, men vi har også hatt daga kor det f øles som vi har meir fritid enn vi veit ka vi ska gjør me.

Vi jobba sammen me to andre backpackera. Det har vært Ellie og Stu, et kjærestepar fra England…men Ellie fikk plutserlig nok og de pakka sammen og dro her om dagen. Ingen forvarsel. Så de siste to dagan har vært litt hektisk. Men I dag kommer det to nye jente fra Nedeland. Vi kryssa fengran for at de e hyggelig, morsom og viktigst av alt: at de e 'hard working'. Hvis ikke e Sandi Ganske rask t å send folk avgårde igjen…. Dagen før vi kom fikk ei jente sparken og ho som hadde opplæringa på mæ første kvelden vart 'sent packing' dagen etter vi kom….

Emily e 'lillesjefen' vårres. Ho e 23 år, australsk og har ansvar for oppl æring og organisering av arbeidet. Lokalbefolkninga rett og slett ÆLSKA Emily…nokka det ikke fines vanskelig å forstå. Ho e kjempemorsom, dønn ærlig, snakka me alle som om at ho har kjent dem heile livet og bannes som en ekte nordl æning (eller som en ekte auusie som de sir her need). Ho e også sykt artig å fæst ilamme. Men viktigst av alt: Ho e en veldig god sjef. Ho kan vær både autiritær og ikke- autiritær samtidig.

Etter den første uka spurte æ Caroline ka ho kom t å husk best fra oppholdet i Kilkivan.0 Ho svarte ganske kort og greit: Alle de spesielle folkan…. Og det sir egentlig det meste. Denne jobben har gitt oss muligheten t å få opplev ekte småby aussies. Veit ikke heilt om æ kan kall dem 'outback', men de fleste har en cowboyhatt og en hest på lur. Favoritten så langt e uten tvil Tank…..

…..å nu steng biblioteket! Nevnte æ at det har ekstremt begrensa åpningstide??…..men ska prøv å kom mæ på nettet igjen Ganske snart :)