Profile
Blog
Photos
Videos
Himalaya. Bare navnet får magen til å gjøre et lite hopp. Skal jeg virkelig dit? Jeg, som roper høyt av glede av å skimte Rondene i det fjerne, hvor toppene bare rager drøye 2000 meter over havet? Skal jeg gå i verdens høyest liggende fjellkjede, omkranset av topper på 7- og 8000 meter? Jeg klarer ikke helt å forstå det. Himalaya er for meg noe ganske uoppnåelig, noe fjernt og hellig som jeg bare kan drømme om på film og bilder. Jeg har ikke snakket så mye om dette til andre, men dragningen mot Himalaya, mot grønne og stupbratte daler i Nepal, mot de vakre, sterke menneskene som bærer utallige litre med vann med bare hjelp av hodet sitt, den har vært der i mange år. Jeg har vage minner om en film vi lånte flere ganger da jeg var liten, på den tiden vi måtte leie videospiller hver gang vi skulle se en film. Den handlet om to barn som risikerte livet sitt for å redde en panda. Når jeg tenker på det nå foregikk nok dette i Kina, men likevel husker jeg filmen som en slags begynnelse på denne interessen for naturen i fjerne østen. Jeg ser også for meg Helge, en lærer vi hadde på videregående, som viser lysbilder fra hans ungdoms reise på den transibirske jernbanen, i Beijing og til slutt i Nepal. Mener å huske at han endte opp med å gifte seg med jenta han reiste sammen med på en øy i Thailand. Hahaha, håper ikke jeg kommer hjem gift (iallfall ikke med en thaidame, slik mange spår..)
Men Himalaya er ikke uoppnåelig. Himalaya kan du komme til, enten du vil gå i fem, ti, eller tretti dager. Og i morgen spenner jeg på meg mammas gamle fjellsko og legger i vei! I 12 dager skal vi gå deler av Annapurna Circuit, en av de mest populære turene i hele Himalaya. Det blir den aller lengste turen jeg har gått noen gang. Vi skal gå oppover og oppover rundt 4-500 høydemeter hver dag fram til vi når Thorung la pass på 5416 meter..! Vi må forsere Thorung kl. 02 på natta fordi det kommer til å være altfor mye vind der på dagtid. Du kan si at sherpaene fikk seg en liten latter da jeg sa at Norges høyeste topp var på under 2500 meter. Apropos reisefølget; jeg er en smule skeptisk til akkurat det. De er en gjeng godt voksne franske som knapt kan et ord engelsk! Jeg hadde hørt at slike fantes, men hadde til gode å treffe noen inntil i går.. Kanskje må jeg snakke til fjellene i 12 dager? Tante mener at å rope ut "AHH, c'est merveilleux dans les montagnes!" fra tid til annen vil gjøre jobben. Og så satser jeg alle kortene mine på de fire-fem nepaleserne som skal være i gruppa, i tillegg til turleder Gelzen Sherpa. Brødrene som driver trekkingselskapet er faktisk ekte sherpaer, det er ikke bare et kallenavn. Sherpa er en egen etnisk gruppe i Nepal, født og oppvokst i fjellene opp mot Mt. Everest. Gelzen kjenner fjellene her som sin egen bukselumme og har visst på det høyeste vært på 7500 meter på en topp i Sør-Korea, så slapp av, jeg burde være i veldig trygge hender :) Akkurat nå skulle jeg dog gjerne fløyet ned noen av dere fjellglade mennesker, til og med jeg er for glad i å snakke til å være så stille som jeg har vært i dag. Men for meg dukker det alltid opp noe fint når jeg minst aner det. Og jeg tror Himalaya blir rimelig fint.
- comments
Åshild Smashing!!!
Rannveig Tenk, Kaja, du går i mammas gamle fjellsko. Hun som elsket fjellet og deg er med deg på denne fantastiske turen!
Anja God tur! Gleder meg til aa se bilder!
maiken det er så rart at du er der, når du pleier å være 200 meter unna meg her jeg sitter nå:) det er fantastisk å lese om at du skriver om! for en reise! hils fjellene :) god helg!
Anne Grethe Heisann - har mer å lese fra deg, men må henge meg på kommentaren om brukte fjellsko. Du fyller disse skoene på en fantastisk måte! klem fra meg PS. På Voss har vi hatt siste åpningsdag i Myrkdalen fjellheisar i dag. Strålende sol, varmt, stille og masse snø