Profile
Blog
Photos
Videos
For snart en måned siden fikk vi finfint besøk fra Norge av noen av våre beste venner, Ingunn og Gaute. Lykken var stor da vi møtte opp på flyplassen to timer før de skulle komme. Jeg hadde allerede felt noen gledestårer både denne dagen og dagen før. Det viste seg at å møte opp to timer før landing var unødvendig når de allikevel var to timer forsinket. Ventingen var fort glemt da de to fine nordmennene kom traskende med ryggsekkene sine for å tilbringe ti dager med oss i Thailand.
Vi hadde allerede bestemt at vi skulle ta taxi (billigste alternativ) rett til Jomtien Beach (tre timer unna) og heller komme tilbake til Bangkok i slutten av ferien. Vi sjekket inn på Chang Charlie inn og gledet oss til noen dager på stranden. Dessverre så ble det ikke helt slik, for værgudene var ikke helt på vår side. Kanskje det var litt meningen også for mer forurenset vann er det vel lenge siden noen av oss har sett (det rant søppelsaft ut fra strandpromenadens porer). Dette fikk Ingunn erfare ved et litt falluhell i vannet. Men når gode venner møtes er det ikke så farlig om det regner noen dager for da hygger man seg med kort, vin, chang, mat, (dessverre veldig dårlig mat), gamle historier (som oftest historier om Ajer Kiosk og Video)og ymse potetgull med smaker som sjøgress og kjøttkaker i brun saus. Vi fikk også muligheten til å treffe Karianne som bor her om dagen. Hun tok oss med på en veldig hyggelig restaurant sånn at vi omsider fikk litt bra mat i kroppen, og hun viste oss barstreeten i Pattaya (man behøver vel kanskje ikke utbrodere den gaten mer en nødvendig, skrekkelig.)
Etter noen dager i Jomtien, var det på tide og røre litt på seg igjen, målet var Ko Samet. Turen tok en del timer lenger enn forventet, ikke på grunn av taxituren, men på grunn av all ventingen på båten som skulle ta oss til øya. Selv om vi ikke valgte første og beste båt for en gangs skyld, så ente vi allikevel med å sitte på en overfylt lastebåt, ikke bare overfylt av mennesker, men først og fremst av ulike typer varer (fisk, øl, papir, brus, kjøtt ...) og de brukte to timer mer enn de skulle for å fylle båten til randen. Tålmodigheten begynte virkelig å nærme seg slutten når de omsider la fra kai, men valgte å snu tilbake til land få minutter senere, for å få med seg en svær komfyr som noen plutselig ville ha med seg. Jonas og Gaute hadde på forhånd lest seg opp om at thailendere er sykelig opptatt av tid og punktlighet, og det viste seg å være en gedigen spøk gjennom hele oppholdet i Thailand. Det kan skrives mye om dagene vi hadde på øya, men jeg velger å gjøre en kort oppsummering. Vi snorklet, lå på stranda, fikk stjålet kameraet vårt, var på bar, satt på do, spiste imodium, matet hai, men viktigst av alt for meg og Jonas vi fikk kvalitetstid med gode venner. Det at vi ble frastjålet kamera var jo kjipt i seg selv, men det som gjorde det enda kjipere var at vi mistet tre uker med bilder og film fra Thailand. Spesielt surt var det å miste turens beste filmklipp, da Gaute valgte å mate noen småhaier (Gautes dumdristighet og Jonas som spinner opp Gaute er en livsfarlig kombinasjon), uansett, Gaute valgte hvertfall å holde en død fisk noen cm over vannskorpa i haifarmen, noen sekunder senere glefsa det til, og noen sylskarpe tenner kom til syne over hånden til Gaute. Kun en lynrask refleks og en god porsjon flaks reddet oss fra en ufrivillig amputasjon. Latteren etterpå var derimot ikke ufrivillig. Vi er også spesielt lei oss for at vi mistet bildet av Gaute med dykkemaske, han hadde selvfølgelig litt for stor nese sånn at dykkemasken fyltes med vann.
Noen dager før vi skulle reise fra Koh Samet ble Gautedårlig sånn at vi måtte bli en ekstra dag før vi dro til Bangkok. Det var nok karmaen som slo til, for i løpet av de foregående dagene hadde Gaute skrytt på seg et abnormalt godt immunforsvar, både når det gjelder feriemage, at han aldri ble solbrent og heller aldri fikk myggstikk. Men som Gaute sa det etter at han ble matforgiftet: «til og med supermann har sin kryptonitt, min kryptonitt er råttent kjøtt.» Jeg vil nå legge til noe mer på kryptonittlista: sol, mygg, alkohol,lyd og lukt. Jeg har aldri sett en så solbrent og myggstukket mann i hele mitt liv.
De siste dagene vi tilbrakte med våre gode venner i Bangkok utforsket vi storbyens gode og mindre gode sider. Dagene sammen med Gaute og Ingunn gikk så alt for fort og det var utrolig trist å ta avskjed. Dagen de reiste var en litt rar dag for oss, men vi kom oss fort inn i vår egen rytme igjen.
Det går jo litt tid mellom hver blogg, men om noen lurer så har vi det fortsatt utrolig bra. Vi trives fortsatt i hverandres selskap, vi møter nye fine mennesker hele tiden og vi opplever noe nytt hver dag. Livet på reise er annerledes men allikevel helt magisk. Grunnen til at vi har vært litt bakpå når det gjelder oppdatering i det siste, skyldes fravær av internett.
Kjærleik fra Jonas og Stine
- comments