Tidlig formiddag satte vi kursen oppover fjellet. De første 40 minuttene skulle ta oss opp ca 700 moh. til byen «San Isidro». Her måtte det bunkres bensin og vann, for nå var det ingen bensinstasjoner før på andre siden av fjellet. Fjellovergangen til «The Interamerican Highway» som går fra San José og sørøstover til San Isidro har sitt høyeste punkt er her, som med sine 3451 moh. (!!) er det høyeste veistrekket i hele Costa Rica.

Fra dette høyeste punktet på veiruta skulle det gå en liten vei ned til dalen «San Gerardo de Dota», og stedet vi skulle bo de neste 2 nettene «Dantica Lodge» med sine 2600 moh.

Ble mye skriving om «meter over havet» her nå, men det er ganske fascinerende å våkne opp - litt kortpustet pga tynn luft - og se at skyene henger i tretoppene i bakgrunnen enda det ikke er lavt skydekke, og at dalen i det fjerne sannsynligvis har det overskyet og kanskje regn, for vi kikker ned på de mørke skyene under oss der nede.)

Vi skjønte fort hvorfor idrettsutøvere trenger spesiell høydetrening for kunne yte i høyder som dette, for på en herlig morgentur i Danticas private «Cloud Forrest/sky skog» som ligger rett utfor stuevinduet vårt, kjente vi hvor anstrengende det er å «yte» noe her oppe i høyden. (også håper vi at det ikke er formen vår som har blitt SÅÅ dårlig de siste ukene..)

Dantica Lodge er en blanding av Hotel, Gourmet restaurant og Kunstgalleri(!) med en fabelaktig beliggenhet. Fuglelivet her oppe er vist kjent verden rundt, for så mange «fugle-nerder» samlet på et sted har vi aldri sett før… Ikke rart de kikket litt småsurt på oss når vi kom slentrende med t-skjorte, shorts og kompaktkamera, men de har sittet bak noen busker i timesvis med full påkledning, kikkerter og svære linser på speilreflekskameraene sine.. Når vi kom gående VAR nemlig den spesielle fuglen «Quetzal» synlig tidstede ved reiret sitt, og etter vi fikk tatt bildet vårt fløy den videre.. og det gjorde vi også..

Siden bildet vårt ble tatt i begynnende skumring ble det dessverre et «kontrastbilde».. Bildet under viser fargene vi så fuglen hadde, men som var vanskelig å fange..

Siste hele dagen vår her i fjellheimen, fortsatte med fotturer rundt i «San Gerardo de Dota-dalen», hvor vi har sett små fosser, fugler som Quetzal, Hummingbirds/Kolibrier og masse andre fugler vi aldri kommer til å vite navnet på.

Etter såpass mye gåing i skog og mark, bestemmer vi oss for å slappe av resten av ettermiddagen, og det med velvære i de flotte lokalene til «Rio Spa». Her har vi bestilt pakken «extravagance», som inneholder alt tenkelig av Spa-snadder.. I tillegg har vi fått en flaske med kalde bobler å kose oss med i mellom spa opplevelsene.. .

Myke som smør og smilende blide som to små barn, kommer vi tilbake til Dantica hvor en bedre middag har blitt tilberedt til oss. Inger Johanne fikk en kjempegod fiskerett, imens Jarl Ove hadde bestilt biff med kaffesaus (Biffen var helt topp, men sausen ble ..veeldig spesiell..).

Vi forlot denne flotte og spesielle dalen og satt kursen mot San José og flyplassen hvor flyet vårt går hjem til Norge neste morgen. Først ville vi gjøre en stopp i «Coffe-Valley» nærmere bestemt «Santa Maria de Dota» og kaffeprodusenten «CoppaDota».

Vi hadde avtalt en sightseeing, og ble vist rundt på tørkeplassen for spesielle kaffebønner og inn i lokalene hvor bærene som skal bli bønner, går igjennom en lang prosess før de kan kvernes og lages kaffe av. Interessant og lærerikt .

Nå har reisen vår kommet til sin ende, og det er med litt blandede følelser vi nå sitter på hotellet vårt i San José og pakker sekkene klar for flytur for siste gang.. Litt vemodig at våre 5 måneder «allerede» er over, men det skal også bli herlig å komme hjem til egen seng, eget kjøkken, familie, venner, kolleger og arbeid..

Til slutt..:
Tusen takk til alle dere som har fulgt oss på reisen vår..!