Frå Mal Pais va det et stykke tebage på den dårlige grusveien før me heldigvis konne ta ei ferja som forkorta turen en gode del.

Me kjørde langs kysten sørøve og itte ei stonn konne GPS-en fortella osse at det mest sannsynlig va krokodilla i elvå onna bruå me kjørte øve… Veldig kjekke GPS me he som fortelle sånne ting. Me måtte jo då parkera bilen og gå ud på bruå å kikka… 40 svære krokodilla telte me… Litt løye å tenka tebage og nå… me va på elvesafari i regnskogen nord i Australia for å sjå itte krokodilla, me såd heilt konsentrerte for å sjå om det va noge som dukte opp av elvå eller langs elvebredden, men dæ va helste lide, men me va så fornødde mæ dei 3 me såg… og hær ligge det altså 40 stykk, blei liksom for enkelt å finna desse..

Me hadde en gode middag på Pizzahut i byen Jaco, godt mæ litt «kjende» mad engong innimydlå.

Itte halvaen time va me framme i Dominical kor me hadde bestilt hotell. Kjempefine plass kor me he kost osse ei heile vega.

En av dei fysste dagene mæ bassenkanten såg me en fogel som æ kjende for å vær her, men som kan ver vanskele å få auga på i desse trakte.. «Tucan´en».

Hotellet vårt Roca Verde ligge 1-2 km sør for «byen/plassen» Dominical. Dominical er «surfe paradis», med lange flotte strende og alltid ei bølga å surfa på (viss en æ gode nok).

Plassen i seg sjøl æ egentle bare ei lange støvete gada mæ litt butikker, pub´er, restauranter og selvfølgeligt «alt-mulig-selgere»,

som f.eks. æ der en koselige, gammale mann som skjære ud og male skilt. I Costa Rica står det «Pura Vida» skreve øve alt. Dæ står for «pure life» og passe så utruligt godt her. På veien rundt he me kjypt litt reiseminne som me tenkte å samla i hagastovå. Nå fekk me skilt te å ha udføre dørå, «Pura Vida»!

Me he prøvd osse litt på surfing og gått litt langs straen, ellers he de helste våre å ligga strekk ud på straen eller på solsengå mæ bassenget. Herligt å bare kunna slappa heilt av litt nå før me ska heim. Der æ godt øve 30 grade her og «real feel» på 38-39 grade, så he blitt møje bading! Jarl Ove he kavd mæ bølgene og fått seg nogen gode træningsøkte for å komma seg ud for å surfa.

Inger Johanne he prøvd å symma litt, noge som æ heilt umuligt i desse bølgene… Dette ska vær et surfeparadis, men det he våre lide folk på brettå denne vegå pga. for dårlige forhold. Typisk dæ då, men men…

En dag reiste me te Manuel Antonio, litt lenger nord.

Der va det og veldig fint, men møje meir folk. Me kjørte forbi palmetreolje-plantasjer som der æ møje av her.

Andt sista nåttå fekk Inger Johanne så vondt i det eina øyrå at hu ikkje visste kor hu sko gjær av seg. He hatt litt problem mæ øyrene begge to, noge så æ heilt vanligt når me æ så møje i varmt vatn og det heila tidå æ så varmt og fuktigt i luftå. Men nå va det bare å få komt seg te en doktor for å få medisin. Kraftig øyrebetennelse og badeforbud i 2 vege… He fått øyredråba og tabletta, så nå går det så godt så

Nå ska me høgt opp te fjells et par dage, bl.a. for å avklimatisera osse litt før me kjæme heim…