Det har blitt onsdag 16. mars, og vi kom til Panglao Island i går ettermiddag. Turen fra Cabilao og hit tok vi som en "se oss rundt på Bohol-tur". Med egen sjøfør og guide, for øvrig organisert av ressorten på Cabilao, ble dette en rundtur med litt ulike opplevelser.

Vi dro først til Chocolate Hills, som består av i alt 1268 åser på opp mot 120 meter. Selv valgte vi å kalle de "Kremtopper" fordi det var vår umiddelbare assosiasjon på grunn av den karakteristiske formen. På sommeren blir disse gressdekte åsen brune som sjokolade på grunn av lite nedbør, derav navnet. Åsene var frodige og grønne i går.

Åsene er sannsynligvis dannet når setninger av koraller over tid har hevet seg, også påvirket av regnvann og erosjon. Da denne forklaringen ikke kan dokumenteres, tror de innfødte at åsene er etterlevninger etter et stort slag mellom to giganter. På en av åsene er det laget en trapp til toppen, og det hevdes at du kan se i alt 1000 av åsene fra dette punktet. Vi telte ikke, og kan derfor ikke gå god for at dette er riktig. Vi telte imidlertid trappetrinnene fra parkeringsplassen og opp på toppen, og det var 214 trinn slik det blir hevdet.

På Bohol finnes også en Sommerfuglhave, og den besøkte vi. Her fikk vi en rask innføring i sommerfuglens livssyklus, rikelig illustrert med levende modeller i alle stadier. For så vidt et hyggelig besøk, men ingen imponerende hage selv om vi fikk sett en og annen vakker sommerfugl.

På en flytende restaurant/flåte på elven som renner gjennom byen Loboc spiste vi lunsj. En av mange flåter viste det seg etter hvert. Maten fra den Filippinske buffeen var velsmakende, og bød på et variert utvalg. På slutten av måltidet kjørte restauranten/flåten en tur oppover elva til det nederste fossefallet. Underveis ble vi nødt til å høre på en mannlig sanger med elektrisk gitar som lirte av seg den ene kjente slageren etter den andre, på engelsk. Og dette gjennom høytalere som sannsynligvis var sprengt for flere år siden. Landskapet og naturen oppover elven var vakker, hadde det ikke vært for den forferdelige musikken som forstyrret opplevelsen. Underlig at man tror at dette er noe besøkende faktisk vil ha. Om ikke annet hadde det vært mye bedre med lokal musikk.

Ikke nok med dårlig musikk, men et stykke oppe i elva på en stor flytebrygge hvor vi la til, var det en rekke mennesker samlet (fra en landsby?) som spilte kassegitarer, sang og danset "Stokkedans", også kjent fra Bangladesh. To personer sitter og slår sammen 2 bambusrør (3-4 meter lange) i takt med musikken, og i ankelhøyde. Danserne utfører lynraskt trinnene over og mellom bambusrørende. Morsomt å se på, og stakkars de beina som misser på takten! De ville gjerne ha turistene med på å danse. Det hele varte i 5-6 minutter, før det plutselig ble slutt. En ny restaurant/flåte nærmet seg. Vi ble vennligst bedt om å donere noen pesos før vi la fra igjen og fortsatte turen oppover elva. Vår refleksjon: turisme satt effektivt i system - så mange som mulig gjennom et fastlagt opplegg på kortest mulig tid. Har vi ikke opplevd dette før?

Det var skikkelig moro å besøke det såkalte "The House of Tarsier". Her fikk vi oppleve de små Tarsierene som ofte blir omtalt som de minste "apene" i verden (mye spennende om disse dyra på nettet, eksempelvis: http://a-z-animals.com/animals/tarsier/). Små lodne dyr på 10-15 cm med kulerunde øye og lang, tynn hale (20-25 cm). Som de nattdyra de er, satt de oppe i små busker/trær og sov for det meste på dagen. Med baken hvilende på en gren, satt de og holdt seg fast med forbeina til stammen. Vi fikk umiddelbart assosiasjoner til Coalabjørnene vi så i Australia. I dag finnes Tarsier bare på Bohol i Filippinene. Dyret er utrydningstruet, og en forsøker å forvalte stammen etter beste evne. Overraskende nok kan disse dyrene hoppe 3 meter, komme opp i en hastighet på 40 km/t, og fange små fugler de spiser. Ellers lever de av larver og innsekt.

Er Tarsier et lite dyr, var pytonslangen Prony desto større. Hun veier 250 kilo, er i overkant av 7 meter lang, og hevdes å være Filippinenes største pytonslange. Den spiser en gang i måneden, enten en velfødt gris eller et par geiter. Vi fikk anledning til å komme inn i buret og klappe den sovende slangen. Vi var glade for at hun hadde spist for to uker siden.

Like fascinerende som Prony, var hennes oppasser Marymar. Marymar er en 27 år gammel transe som alltid går i kvinneklær. Hun kan etter sigende mer eller mindre 23 ulike språk. Da hun hørte at vi var fra Norge, slo hun om til "svorsk". På slutten av besøket lurte hun på om vi ville ha litt underholdning, noe vi takket ja til. Hun satte fram en liten benk foran scenen sin som var bygd ved siden av buret til Prony. Hun satte på en plate av Whitney Houston, og mimet og danset med stor innlevelse. Det var ingen tvil om at Marymar elsket å opptre. Inne i jungelen hadde Bohol fått sin egen Garlic Girl!

Før vi kom inn til byen Tagbillaran besøkte vi Baclayon Church fra 1727. Dette er Filippinenes nest eldste kirke, og det spesielle er at den er bygd opp av korallstein som er bundet sammen av eggehvite og bambusrør. Kirken bar preg av å være bygd på denne spesielle måten, og deler av bygget var under restaurering.

Gjennom hele dagen passerte vi rismarker hvor risen nå ble høstet. Aksene ble "tresket" i små maskiner drevet av muskelkraft (beina). Hver hadde sine oppgave: noen skar risen for hånd, andre bar den fram til "tresken", to mann byttet på å treske, mens en annen renset risen ytterligere når den falt ned på et pledd på bakken. Risen ble så fraktet til veikanten, hvor den ble spredt utover små presenninger for tørk. Langs veien lå disse over alt, gjerne halvveis inn i veibanen. Praktisk med et plant og lett tilgjengelig areal for tørking av ris.

Etter å ha kjørt gjennom Tagbilaran som er den største byen på Bohol, kjørte vi over broen til Panglao Island og til Alona Beach. I dag har vi hatt våre to første dykk. Ikke så forskjellig fra Cabilao. Det andre dykket var Ivar sitt hundrede loggførte dykk. Altså et lite jubileum. Nå regner det som på en norsk vårdag i Bergen, og vi sitter på verandaen på Bungalowen. Heldigvis under tak. I morgen skal vi på en dagstur, hvor det er lagt inn 3 dykk. Skal bli artig å oppleve nye dykkersteder.