Det er nå lørdag 12. Mars, og vi har nå vært på øya Cabilao Island i 5 dager. Vi tok såkalt "turisttaxi" fra Maya (båt fra Malapascua til denne lille havnebyen på hovedøya Cebu) og til havnen i Cebu City. Dette er en tur på ca 3 timer, og kostet oss i underkant av 400 norske kroner. Og da hadde sjåføren kjørt fra Cebu til Maya for å hente oss. Fra Cebu tok vi båt til Tubigon på Bohol, videre med bil en 40 minutter sørover, før en båt fraktet oss over til Cabilao Island og Cabilao Beach Club hvor vi nå bor.

På denne øya bor det ca 5000 mennesker, og de lever først og fremst av fiske og det lille jorda gir dem. Her finnes ikke biler eller tricykler, kun en håndfull mopeder. Det er med andre ord et stille og fredelig sted. På ressorten bor det ca 15 mennesker. De fleste er tyske, og det har nok sammenheng med at det er en fra tyskland som eier stedet. Lederen av dykkesenteret mente vi var de første norske som hadde vært her de 6 årene hun hadde jobbet på dette stedet. Det er i tillegg til Cabilao Beach Club en 3-4 ressorter på øya. Med andre ord er dette et sted med få turister, og de som kommer hit til øya kommer for å dykke.

Været har for så vidt vært bra (25-30 grader, delvis skyet og sol), men det har blåst en del, til dels mye de to siste dagene. Og et par regnskyll har vi også opplevd. Øya er på ca 8 kvadrat kilometer, og har form som en rettvinklet trekant (se vedlagte bilde). Det betyr at det alltid er lunt på minst en side, og dykkestedene ligger fordelt rundt hele øya. På Malapascua var det mye fokus på de store ting som hai og Mantaray, mens her er hovedfokus mikrolivet (se vedlagte bilde). Rundt hele øya går det en revkant med vegger som strekker seg ned mot 70-80 meter på det dypeste. Veggene er fulle av liv, både myke og harde koraller, samt en masse småfisk. Mye av akvariefisken som selges i Norge kommer fra Filippinene.

I den forrige bloggen skrev vi at det er mye ved livet under vann som er forunderlig og spennende å bivåne, og vi opplever og erfarer stadig vekk nye ting: Sjøanemoner som strekker sine "armer" opp i vannet, og som trekker de tilbake når vi berører de og blir til en hard overflate mot bunnen. En annen sjøanemone på 30-40 ca lang som står på sandbunn, og som plutselig forsvinner ned i sanden når vi tar på den. Rene magien! Eller sjøanemonen som fanger maten med "armene" sine og putter den inn i "munnen" sin. En og en arm i rytmiske bevegelser. Og så de morsomme klovnefiskene som har anemoner som sitt skjulested. Kommer vi for nære, kommer de mot oss for å jage oss. Biter etter oss, og gir klart uttrykk for at "her bor vi!"

Divemasteren vår er spesialist på krabber og sjøhest, og de har vi etter hvert sett mange av. Særlig fascinerende er pygmésjøhestene. De er fra en halv til en centimeter, og vanskelig å få øye på hvis du ikke har et trenet øye. Det har guiden vår, og han finner dem stort sett på baksiden av viftekoraller. Pygmésjøhestene er små, men desto større var den skilpadden vi møtte for noen dager siden. Guiden vår anslo den til å være 125-150 kilo. Og vi kom helt innpå den, og kunne studere detaljene i skallet. Og skallet var usedvanlig vakkert med et symmetrisk mønster og vakre farger. Skilpadden viste seg med stolthet fram for oss. Vi dristet oss til å klappe den forsiktig bakerst på skallet.

I går ettermiddag fikk vi via norske media på nettet informasjon om det store jordskjelvet utenfor Japan, og tsunamien som var ventet å treffe en rekke land i stillehavet. Filippinene ligger relativt nært Japan, og det ble hevdet at landet var ett av fire som kunne bli hardt rammet. Etter å ha studert kartet, og sammenholdt det med illustrasjon over hvordan bølgen beveget seg, konkluderte vi raskt med at vi ikke kom til å bli berørt. Bølgen kom til å treffe de østlige øyene av Filippinene, mens den øya vi bor på ligger godt beskyttet innenfor, og i tillegg mellom øyene Cebu og Bohol (se vedlagte bilde). I dag vet vi at det heldigvis er ubetydelige ødeleggelser på Filippinene.

Torunn hadde en liten serie med magesjau da vi var i Indonesia, mens Ivar har hatt det samme de to siste dagene. Litt magesmerter, litt hodepine, litt feber. Ikke mer enn det! Vi har nå reist i 6,5 måneder, spist all mulig slags mat, og har vært frisk hele veien. Et par dager hver med urolig mave burde knapt nevnes.

Førstkommende tirsdag drar vi til Panglao Island, som ligger utenfor byen Tagbilaran sør på Bohol. Vi har planer om å bo på ressorten Alona Vida (Alona Beach), og skal også her dykke med Sea Explorers.

I tillegg har vi begynt å planlegge mer i detalj de første 2 ukene i Vietnam. Her skal vi møte Magnus, sønnen til Torunn, den 23. Mars. Vi kommer til å konsentrere oss om Saigon, Phu Quoc Island som ligger helt sør i Vietnam ikke langt fra grensen til Kambodsja, og områdene rundt byen Nha Trang som ligger ved kysten ca 450 km nord for Saigon. Flybilletter og overnatting er stort sett bestilt. Vi gleder oss!