Følg med, følg med… avsluttet vi bloggen fra Boracay. Vi skulle til Malapascua og blant annet jakte på de majestetiske Thresher Sharks og Hammerhead Sharks. I første bloggen fra Malapascua beskrev vi vårt første møte med en Thresher Shark. En utrolig opplevelse. Når vi nå etter knapt 2 uker skal reise videre, kan vi slå fast at vi har sett mange Thresher Sharks, men ingen Hammerhead Shark.

Og vi har sett Thresher Sharks både under og over vann. Mellom dykkene så vi flere ganger Thresher som hoppet opp mot 1 meter over vannflaten. Og hver hai hoppet to ganger med fem til ti sekunders mellomrom. Når de hopper, kvitter de seg med en type fisk som suger seg fast til pusteorganene.

Til sammen har vi gjennomført 17 dykk hver mens vi har vært på Malapascua, hvor av 8 på dykkerstedet Kimud Shoal hvor det er mulig å se Hammerhead. Selv om vi ikke fikk oppleve denne haien, har hvert dykk vært spennende. Her dykkes det i såkalt Blue Water, dvs på dypt vann uten visuell kontakt med bunnen. Her er det bare blått vann på alle kanter. Det er en spesiell opplevelse å la seg synke meter for meter ned i vannmassene og hele tiden speide etter haien. 20 meter, 30 meter og ned til 40 meter. Computeren forteller hvor dypt vi er. Ikke lengre enn til 40 meter! Spenning i hvert dykk. Får vi se den - en skygge, et lite glimt, på nært hold, kommer den forfra, eller bakfra - eller blir det "bomtur" i dag også? Vente på divemasteren sitt bankesignal på tanken sin. Han har et trenet øye, og er sannsynligvis den som får øye på den først. Når signalet kommer, rettes blikket mot divemaster. Hvor pekes det, hvor er haien? Og hver gang var det Thresher Shark (se bilder). Ikke en eneste Hammerhead…

Selvfølgelig var det litt skuffende å ikke få oppleve en Hammerhead, men du verden så mange fine dykk vi har hatt. I tillegg til Thresher Sharks og Whitetip Sharks har vi sett en masse fisk og koraller i alle mulige former og farger. Og det er mye ved livet under vann som er forunderlig og spennende å bivåne: En stim på 4-500 små fisk som graver opp et krater i sanden med en diameter på 2 meter og en dybde på ca 50 cm. Frakter noen få sandkorn i munnen for hver tur, og slipper disse på kraterkanten. Som flittige maur under vann… Eller møte med en stor blekksprut halvveis gjemt under et utspring. Værer faren når vi nærmer oss. Trekker seg så langt inn som mulig. Skifter farge fra burgunder rød til grått, mørke blått og gulbrunt. Fra glatt overflate til en kropp med nesten hvite utstikkende koraller, sannsynligvis i et forsøk på å skjule seg. Pustehull som utvider seg, og øyne som vaktsomt ser seg rundt. Eller flere Frog Fish som gjemmer seg i en "tangtufse", lyse gul eller gulbrune. Ser ikke ut som fisk, men en geleklump med et par godt gjemte øyne. Sjøanemoner som et stort blomsterteppe utover sanden, trekker seg sammen og nesten forsvinner i et hull når vi kommer for nære, og et par klovnefisker som nesten "angriper" oss fordi vi har forstyrret hjemmestedet deres.

Det flotteste dykkerstedet har vært Gato Island, hvor vi har gjort til sammen 4 dykk. Og vi fikk på andre turen vår oppleve å gå gjennom tunellen. Denne er på 35-40 meter, og er kledd med koraller på vegger og bunn. Å komme til utgangen og bli møtt med krystallblått vann mot dagslyset var en spesiell opplevelse. Og i denne lysskiven svømte det en masse fisk. Og ikke nok med det, her svømte det også Whitetip Sharks.

Kanskje den fineste turen hadde vi til øya Kalanggeman Island som ligger ca 1,5 times båttur fra Malapascua. Dette er en liten øy omkranset av en kritthvit sandstrand. På den ene siden strekker en sandbanke seg ganske langt ut i sjøen. Aldri har vi sett så krystallklart og blått vann. Øya er reservat, og det er ikke tillatt å fiske i de nære områdene av øya. Vi gjennomførte to dykk på revet utenfor øya, og veggen var rik på fisk og koraller. Mellom dykkene var vi på land og spiste grillet fisk og kylling.

Vi hadde hatt noen dager med vind, men denne dagen var det flatt hav og strålende sol.Det var artig å sitte på båten å følge alle flyvefiskene som lettet foran båten, og fløy opp til femti meter rett over vannflaten, før de igjen forsvant i vannmassene.

I løpet de siste dagene har vi gjennomført et såkalt "Enriched Air Dive Course" (Nitrox-kurs). Her har vi lært å dykke med luft som har et annet blandingsforhold mellom oksygen og nitrogen enn det som er standard (21% oksygen/79% nitrogen). Enriched Air til bruk for fritidsdykkere kan ha opp til 40 % oksygen. Dykkerfirmaet "Sea Explorers" som vi dykket med benytter blandinger med 28 og 32 prosent oksygen. Fordelen med mer oksygen i luften, er at vi kan være lengre under vann. Imidlertid må en holde seg innenfor grenser for dybde, trykk og tid (gjentatte dykk) når det dykkes, avhengig av blandingsforholdet som benyttes. I går kveld tok vi eksamen og sto med glans, og dermed er vi sertifiserte som nitrox-dykkere.

Når vi i morgen reiser videre, drar vi til øya Bohol, hvor vi skal besøke 2 steder: Kabilao og Alona Beach. Her skal det også dykkes, og vi skal dykke med "Sea Explorers" som har dykkesentre også på disse stedene.