Profile
Blog
Photos
Videos
Siste kveld/natt i New Zealand tilbrakte vi i vår leiebil på parkeringsplassen til bilutleiingsfirmaet. Vi var "så godt som" på en toppers U2 konsert. De hadde konsert rett ved siden av, og det var et vanvittig folkeliv rundt oss. Vi var ikke helt utvilt da vi satte oss i drosja til flyplassen kl 0430, men var klar for og gledet oss til Australia oppholdet.
Vi ankom Surfers Paradise den 27/11 på morgenen etter å ha blitt plukket opp på flyplassen av Lars Ivar (Ivar sin yngste sønn). Kjærkommen dusj (viss nok også helt nødvendig…… i følge Lars Ivar) og klesvask var første post på programmet. Liv og røre rundt oss ble det også de neste dagene, for Surfers Paradise er et "mekka for schoolies" (russefeiring for hele Australia). Så her var det høylytt fest døgnet rundt i flere dager for russen.
Byen er preget av masse skyskrapere med ulik design. Faktisk mange elegante byggverk med sine opp til 75 etasjer! Nesten alle har svømmebasseng, grillområder og relativt store grønt areal. Selvsagt er den flere mil lange stranda hovedattraksjonen i byen, og som navnet tilsier et paradis for surfere. Badevaktene holder et våkent øye med alle som tar en dukkert og leiker seg i bølgene. Kun noen plasser (avmerket med flagg) egner seg for bading pga strømmen og kraften i bølgene. De første dagene i Australia slappet vi bare av og koste oss på stranda og i sjøen sammen med Lars Ivar.
Det snakkes mye om undervannsstrømmer, dødelige maneter, hai og krokodiller i Australia. På det meste av nordøstkysten er det faktisk ikke mulig å bade uten heldekkende drakt på denne tiden av året pga dødelige maneter. Det er derfor dessverre mulig at vi velger å droppe Great Barrier Reef (snufs!). Dessuten er det ferietid for Australia og høysesong som avspeiles i prisnivået og at mye er fullbooket, og at det blir trangt om plassen på de mest populære stedene. Vi får se hva vi gjør etter jul.
Nå er vi akkurat kommet tilbake til Surfers Paradise etter en 12 dagers tur i Northern Territory i Australia. Lars Ivar hadde planlagt turen, og gjort nødvendige bestillinger. Vi fløy via Sydney til Uluru, hvor første mål var Ayers Rock. Det er et "must" å se fargeforandringene i den enorme røde limestonesteinen i solnedgangen. Den synlige delen av steinen er 3.6 km lang og den er 348 m høy. De sies at to tredjedeler ligger under bakkenivå. Steinen er velkjent fra turistbrosjyrene. Dessverre var det ikke lov å klatre opp på toppen pt av sikkerhetsmessige årsaker, selv om det er tilrettelagt med noen trappetrinn og tau til holde seg i.
Vi fikk også med oss den fasinerende fjellformasjonen Kata Tjuta (eller "katta på tjukka" som vi kalte den). Med turistbuss kom vi oss videre til det neste høydepunktet som var Kings Canyon hvor vi hadde en 3 timers/6 kilometer lang fantastisk gåtur. Vi startet grytidlig om morgenen for åunngå den verste varmen midt på dagen. Væskeinntak: minimum en liter i timen!
I Alice Springs hentet vi leiebilen vår, en Toyota Landcruiser Safari 4WD. Vi gjorde storinnkjøp for de nærmeste dagene som vi skulle tilbringe inne i bushen. Kakadu National Park og Litchfield National Park skulle utforskes. Vi har storkost oss på mange, om ikke så lange gåturer hver dag. Vi måtte ta det litt rolig i varmen som kom opp i godt over 40 grader og en luftfuktighet på ca 80 %. Turer på 2-3 kilometerav gangen var i grunnen passelige. Det var fantastisk med alle kulpene og små fossefall i elvene der det var mulig å bade. Mange plasser så fristende ut, men hadde store forbudsskilter pga krokodiller - og da styrer man sin badelyst!
Nattetemperaturen sank ikke under 30 grader, så det var "hete netter" i telt. Uansett var stemningen god og teamet fungerte godt hele veien. Det var deilig at bilen hadde et stort godt kjøleskap med plass til rikelig drikke av diverse slag.
Naturparkene er utrolig grønne på denne tiden av året - det er regnsesong. Vi hadde bare et par ettermiddager med tropisk regn og en halv natt, men mange områder av parken var avstengt fordi det vanligvis regner så mye at ikke veiene er fremkommelige. Litt skuffende at vi mistet noen av "naturperlene" av den grunn, men det er store nok områder å utforske likevel!
Det er et fantastisk fugleliv og dyreliv her. Masse ulike fargerike papegøyer, vadefugler, stork og rovfugler. Vi har følelsen av å ha sett og ikke minst hørt de fleste, men det har vi helt sikkert ikke. Grønne små frosker og digre padder, og enorme edderkopper i sine nett, kjempeflaggermus, og tilsvarende store gresshopper. Masse slanger skal det vist også være her, men de har vi ikke sett!
Vi har gledet oss over masse eksotiske blomster, busker og trær, ville orkideer og liljer, "evighetsblomster", enorme vannliljer og blomstrende palmer og små fargerike planter som vokser rett ut av fjellet. Det er rart å se fareskilt langs veiene hvor det er kenguruer, krokodiller og kameler det advares mot å treffe (ingen fareskilt om elg i veibanen her nei). Til sammen kjørte vi 2270 km og kan konstatere at Australia er DIGERT!
Vi har kjørt gjennom digre røde og gule sandrike områder, milevis med gressletter med lav vegetasjon og masse termittuer (opptil 5 meter høye). Vi har kjørt båt på elver og gjennom våtmarksområder og sett mange krokodiller. Vi har sett ville hester og kameler, sett bøfler (riktignok et stykke unna oss der de gikk å beita) og sett mange kenguru. Vi har til og med mata noen små fjellkenguru som kom ned til en campingplass ved solnedgang hver kveld på jakt etter mat. Det er tatt mange bilder på turen!
Northern Territory er i første rekke aborginernes område. Dessverre har vi et trist inntrykk av denne folkegruppen. De vi så i byene og tettstedene var helt klart på livets skyggeside. De satt i parker og på gatene som alkoholiserte tiggere. På en bensinstasjon var vi vitne til et oppgjør mellom to grupper/familier, hvor de kastet digre steiner mot en bil så frontruta knustes og den gamle bilen ble helt ødelagt. Mye skriking og baluba, og det hele foregikk mens små unger løp frem og tilbake oppi tumultene. Vi var innom et par kultursentre som presenterte aborginernes levesett og kultur. Den gamle måten å overleve på i naturen kom her frem på en flott og interessant måte. De som lever i naturen på den opprinnelige levemåten, ser ut til å klare seg best. De er utrolig dyktig jegere, fiskere og overlever godt på det naturen har å by på. Men det er tydelig at det ikke har skjedd noen integrering eller "modernisering". Dette vet vi selvsagt alt for lite om til å vurdere hvorfor situasjonen er slik den synes å være. Dessverre er det et faktum at aborginerne ikke står særlig høyt i kurs blant Australias befolkning.
På slutten av turen roet bare ned et par dager i og rundt Darwin, før vi fløy tilbake til Surfers Paradise.Lørdagskvelden hadde vi hos Alyce (kjæresten til Lars Ivar) sine foreldre, med fantastisk deilig mat og drikke. Programmetvidere begynner også å ta form selv om vi ikke har tatt alle nødvendige beslutninger ennå. Først er det avslutningsseremoni den 14/12 for Lars Ivar på universitetet, så drar vi på 8-10 dagers tur til Fraser Island, for så å returnere for julefeiring med Alyce sin familie. Neste plan: "Time will show …."
- comments