Profile
Blog
Photos
Videos
Ivar sine skildringer - Bungy og Skydive i Taupo.
For flere år siden kjøpte jeg ei bok som het: "Gjør det"! Den har inspirert meg i mange sammenhenger siden. Og særlig når jeg møter situasjoner som utfordrer frykten i meg. Utfordrende situasjoner har alltid inspirert meg - både i jobbsammenheng og i fritid. Vi er nå i Taupo, og her kan alle utfordre sin egen frykt og sitt eget mot. Vi har gjort Skydive og i tillegg hadde jeg to Bungy.
Den personlige utfordringen som er knyttet til disse to aktivitetene oppleves som grenseløse. Grenseløse fordi det eneste som hindrer deg i å gjøre det, er din egen måte å tenke på. Jeg må velge! Å gjøre det, eller å gå videre å vite at du hadde sjansen, men lot være: "There is no such word as TRY. There is only do or did not do".
For å sitere Frank Herbert:
I must not fear, fear is the mind killer.
Fear is the little death that brings total obliteration.
I will face my fear.
I will permit it to pass over and through me.
And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path.
Where the fear has gone there will be nothing.
Only I will remain.
Når jeg går ut på plattformen for å bungy (med den blå shortsen min) , og jeg vet det er 47 meter ned til elva, må jeg styre tankene mine. Er dette farlig eller blir det en fantastisk opplevelse jeg kan se tilbake på. Do or did not do! Selene festes på beina. Lengden på strikket kalibreres i forhold til min vekt. Alt dobbelsjekkes to og tre ganger. Likevel, jeg spør meg selv: er dette sikkert? Og jeg vet at det er det. Over 20 tusen mennesker har gjort det før meg. Likevel er det en liten jævel som hvisker meg i øret… Og så står jeg der på kanten og ser ned. Helt alene. Ingen vei tilbake, og jeg vet at dette må jeg. Og jeg vet at dette vil jeg. En lengsel som alltid har ligget der. Føler meg trygg. Nå eller aldri. "Three, two, one, bungy", og jeg kaster meg utfor. Svever. Fritt. Ser den krystallklare elva som kommer rasende mot meg. Adrenalinet som pumpes ut i kroppen min. To, tre sekunder og så når jeg vannflaten. Et uendelig øyeblikk før jeg dras opp igjen, kastes høyt opp i luften. Våt, glad, fornøyd - en uendelig følelse. Jeg vrenger av meg den våte t-skjorten i triumf, og jeg skriker ut min stolthet: I did it! Og jeg vil gjøre det igjen!
Fem mennesker som skal tandemhoppe over Taupo Lake. Lill Torunn og jeg og tre andre. Prosedyrene gjennomgått, og flyet er på vei opp mot 15.000 fot. Fem mennesker i sine egne tanker. Og fem "divemasters" som har gjort dette flere tusen ganger. Tett inntil hverandre i et lite fly i en fortettet atmosfære. Blå himmel, klart vær og sol, en fantastisk utsikt som blir bedre desto høyere vi stiger. Små oppmuntrende kommentarer, divemastere som fester stropper, strammer reimer, sjekker utstyr. Beroliger, vet at vi er spente. Ser oss og forstår oss. At noen kanskje er redde. At noen har lyst til å trekke seg. Hører det på pusten vår. Stemmen. Blikket. Men vet at vi kommer til å klare det. Og så er vi der - 15.000 fot. Sidedøra åpner seg, og nå går det fort. Ingen vei tilbake. To og to mennesker lenket sammen i felles skjebne. Slik tenker vi. I løpet av noen få sekunder er vi i fritt svev. Raser nedover i 200 km/t. Fritt fall. En uendelig frihet. Alene, mens luftstrømmen river i kroppen. Alt passerer i stort tempo. Masse lyd. Taupo og Lake Taupo langt der nede. Uendelig langt unna. Snøkledde fjell. Jordklodens krumning. Og en jubel langt der inne. For en opplevelse! Den optimale opplevelsen. Det er å leve. I did it! Ingen frykt. Ingen redsel. Bare frihet. Og så - fallskjermen som løses ut. Det føles som jeg kastes oppover. Alt strammer seg. Og så en uendelig stillhet, og jeg henger der. Langsomt vender virkeligheten tilbake. Jeg er meg selv igjen. Tankene blir mine egne. Landskapet blir tydeligere. Innsjøen. Åsene. Dalene. Jeg ser detaljene. Hus. Biler. Flyplassen, og vet at der skal jeg snart lande. Vil at det skal vare lengre. Klamrer meg til nuet. Nyter de siste sekundene. Ser andre lande og forbereder meg. Svinger sakte inn på gressmatten og lander. Jeg jubler. Fantastisk. Deler opplevelsen med de andre fire. Med min Torunn.
Yes, we did it!
- comments