Profile
Blog
Photos
Videos
Etter fem fantastiske uker på Fiji, dro vi over til New Zealand hvor vi skal tilbringe den neste måneden. Og vi skal som så mange andre backpacere farte rundt i en Spaceship, en liten oransje bil vi kan overnatte i. Bilen lyder navnet Ironhide, eller Berta som vi kaller den. Den har et lite kjøleskap, to gassbluss og enkelt kjøkkenutstyr. Ikke store arealet å boltre på, særlig hvis været skulle vise seg fra en dårlig side. De hadde hatt kaldt vær og regn i flere uker på New Zealand, men da vi kjørte ut av Auckland skinte solen og det var 19 grader. Når sola har gått ned er det imidlertid behov for å ta fram langbuksa og fleecejakka. I New Zealand er det vår nå.
Vårt første mål var Tawharanui Regional Park som ligger på en halvøy godt og vel en time nordover fra Auckland. Dette er NewZealands første park hvor en har kombinert landbruk (sauer og kveg), offentlig rekreasjon og ivaretakelse av en rekke naturlige arter. Her finnes flere fine hvite sandstrender, fjellskrenter som stuper ned i havet, langstrakte åser hvor husdyr beiter, våtmarker og urskog med tropiske innslag. Over hele parken er det etablert oppmerkede stier (tracks) for kortere og lengre turer. Flere av disse går tvers over beitemarkene. Parken har et allsidig og spennende fugleliv, og er man heldig kan man få se den brune Kiwi-fuglen. Så heldige var ikke vi de tre dagene vi bodde i parken. Men vi var heldige som fikk gått flere lange turer. Parken har et område hvor besøkende kan telte, og et annet område hvor karavanbiler og lignende kan overnatte. Parken er meget godt vedlikeholdt, og vi så ikke søppel noe sted. Dette var et flott sted å starte utforskingen av New Zealand.
Vi hadde lest og hørt mye om Goat Island Marine Reserve som ligger enda lengre nord på Østkysten, ca 3 km fra den lille byen Leigh. Området ble etablert i 1978 som landets første maritime reservat. Her hadde vi planlagt å dykke, men endte opp med å snorkle rundt øya Goat Island. Det var vi glade for. Enten er det maritime livet rundt øya noe oppskrytt, eller så var vi uheldige med forholdene da vi var der. Sikten var dårlig, og det var lite fisk å se.
Dykke i New Zealand skulle vi, og det store målet var Poor Knights Islands som ligger utenfor Tutukaka-kysten. Det bodde mennesker på den ene av hovedøyene fram til på begynnelsen av 1800-tallet. For 35 år siden fikk Poor Knights (arme riddere) status som naturreservat, og det er i dag strengt forbudt å ta seg i land på noen av øyene. I november og desember blomstrer Pohutakawa-treet for fullt, og øyene er dekket som av et rødt teppe. Blomstringen har bare så vidt startet nå.
Vi dykket med "Dive Tutukaka", et stort og profesjonelt selskap. Båten var stor, robustog velutstyrt. Dette var vi glad for, da en times tur ut til øyene i meget grov sjø ellers kunne ha blitt ubehagelig. Rundt øyene er det i alt 60 dykkermål. Vi gjorde to av de. Og her er det veldig forskjellig fra Fiji, men fantastisk på sin måte. Lite koraller, men masse lange "tangarter". Disse var nesten som en skog med "trekroner", og vi kunne svømme mellom "stammene" i underskogen av arter med sjøplanter. Det dannet seg naturlige tuneller, trange passasjer eller grotter som kunne utforskes. Her oppdaget vi skorpionfisk som kamuflerte seg som steiner på bunnen, Yellow Morey som stakk hodene fram gjennom hull/sprekker i det vulkanske fjellet, en Spanish Lobster som kjapt rømte inn mellom to steiner og en Eagle Ray som lå stille på bunnen. På veggene var det masse forskjellige svamparter i ulik farge, vakre anemoner, sjøstjerner og grønne og svarte krokeboller som hadde funnet hvert sitt hull eller sin hylle. Inne i mellom dette masse små fisk på noen få cm som svømte omkring. Et spennende landskap som du sannsynligvis aldri blir ferdig med å utforske hvis du har tid.
Vi har ikke tid. Vi har en måned til rådighet. Og vi har nå funnet ut at vi vil kun utforske den nordlige øya av New Zealand. Den sørlige øya får vente til en annen gang.
Neste mål er Bay of Island. Her er det mulig å dykke på Rainbow Warrior, Greenpeace sitt flaggskip som ble senket i juli 1985 av franske sabotører…
- comments
Nils-Christian Hei Ivar! Så bra at dere er vel fremme på New-Zealand. Håper landet viser seg fra sin beste side for dere. Eia var jeg der. Spennende å følge reisebloggen deres. Hilsen NilsChristian