Vi er nå i Sihanouk Ville på kysten av Kambodsja. Dette reisebrevet fra Vietnam stod i dag (28. april) i Grimstad Adressetidende:

Mangfoldige Vietnam

Vietnam var kanskje det landet vi var mest spente på å besøke da vi planla vår tur rundt i verden. De frodige fjellene, de flotte strendene, de eldgamle templene og den fascinerende kulturens tiltrekningskraft har gitt oss spennende uker fra sør til nord i dette langstrakte landet. Vi har blant annet besøkt øya Phu Quoc i sør, badebyen Nha Trang, landets kulturhistoriske sentre Hoi An og Hue, hovedstaden Hanoi og vakre Halong Bay.

I dag har landet god økonomisk vekst og turismen blomstrer, noe som skyldes en rekke økonomiske reformer, men også folks bestrebelser på å fremheve Vietnam som "ett land, og ikke en krig". Vietnamkrigen eller "den amerikanske krigen" som vietnameserne selv velger å kalle den, har imidlertid satt dype spor i det vietnamesiske folk. Vårt besøk på Krigsminnemuseet i Saigon ble et sterkt møte med denne krigen som varte fra begynnelsen av 1960-tallet og fram til april 1975. Til sammen ble 3 mill vietnamesere drept, hvor av 2 mill var sivile. Museets ulike utstillinger gav oss et realistisk og visuelt bilde av denne grusomme krigen, hvor amerikanerne blant annet brukte kjemiske våpen i stort omfang. De enorme ettervirkningene av denne type krigføring er grundig dokumentert, og som et resultat av krigen blir det enda den dag i dag født mennesker med meget alvorlige fysiske og psykiske funksjonshemminger i Vietnam.

Vi gjorde oss to umiddelbare refleksjoner da vi forlot museet: hvilke ubegripelig lidelser det vietnamesiske folk gjennomgikk under krigen og tiårene etter, og med hvilken styrke det samme folket synes å ha klart å bygge opp landet igjen.

I Saigon besøke vi også det underjordiske tunellkomplekset Cu Chi som ligger nordøst for byen. Fra disse underjordiske tunellene drev vietnameserne geriljakrig mot de amerikanske styrkene. Til sammen består systemet av 200 km med tuneller. De dypeste tunellene går ned til 10 meter, og besto under krigen blant annet av møterom, kjøkken, soverom, lagerrom, våpenlager og lignende. Her levde soldatene og andre i uker og måneder i strekk. Tunellene har tusenvis av innganger, og disse er meget vanskelig å oppdage. Jeg ble utfordret til å åle meg ned gjennom en av åpningene, og oppdaget rask at jeg ikke var størrelse vietnameser. Med noe mot og hardt arbeid, klarte jeg å komme meg gjennom åpningen. "Du er litt for lik en amerikaner", konkluderte guiden med og lo. "Litt for mye muskler kanskje", forsøkte jeg meg på, men uten å få særlig mye medhold.

Når vi var i Vietnam måtte vi også utforske deler av det enorme Mekongdeltaet. Fra byen My Tho startet vi den tre dager lange turen gjennom deltaet og inn i Kambodsja og Phnom Penh. Deltaet består av til sammen 280 mil med kanaler. Elva Mekong som ender i Mekongdeltaet har sitt utspring i Tibet, går gjennom Kina, Thailand, Laos, Kambodsja og altså Vietnam. Elva har ni hovedarmer i deltaet, og kalles derfor på vietnamesisk for "Ni dragefloden". Omtrent 20 mill mennesker bor i og lever av deltaet.

Vi besøkte det flytende markedet Cai Be hvor fisk, grønnsaker og frukt byttes over båtripa. Videre fikk vi oppleve hvordan de produserer puffet ris, og hvordan de bruker risen sammen med sukker og krydder for å lage godterier og snacks. I tillegg fikk vi demonstrert hvordan de lager kokosmelkkarameller. Det var også spennende å besøke en frukthage hvor vi blant annet fikk smake frukten Durian. En ny erfaring for oss begge. I tillegg spiste vi Kamquat, Guava, Mangostan, elefantmango og Jack-frukt. Oppover langs elva ligger det flytende byer eller enkeltstående hus med fiskemærer under. Gjennom et hull i gulvet mates fisken til den er salgsklar. I tillegg til fiskeoppdrett er det mange små fabrikker langs elva som produserer murstein. Sanden hentes fra bunnen av elva.

Det er spennende og ferdes på kanalene og se på båttrafikken, husene på elvekanten, virksomheten på elva og livet langs disse livsviktige ferdselsårene. Her fiskes det, det vaskes og skylles klær, det bades, unger leker i vannkanten og kvinner vasker håret. Samtidig er elva et sted hvor masse søppel og avfall dumpes. Det meste går rett ut av vinduet eller døra i de mange nesten falleferdige husene som står på påler i vannkanten. Når elva i tillegg er helt brun av leire og jordpartikler, blir ikke vi fristet til et bad. Men sånn leves livet her. Samtidig slår det oss hvor frodig og grønt Mekongdeltaet er, noe all den risen, maisen, sukkerrørene, frukten og grønnsakene som produseres er et bevis på. Og menneskene vi møter er vennlige og smilende.

På turen bodde vi hos en familie i landsbyen Song Tien som betyr "øvre elva". Dette ble en hyggelig og spennende opplevelse. Etter å ha "sjekket" inn på rommet, ble det et par timer i hengekøya med en god bok. Vi ble invitert på kjøkkenet, hvor vi fikk være med på å lage vårruller bestående av grønnsaker og svinekjøtt. Dette skal vi lage når vi kommer hjem! Hvorfor ikke utvikle noen sørlandske vårruller? Når vi kom så nær en familie, skjønner vi hvor viktig det religiøse er for mennesker i Vietnam. Familien hadde flere altertavler på sin eiendom, og her bad og ofret de flere ganger hver dag.

Med grensepasseringen mellom Vietnam og Kambosja med speedbåt, var det satt punktum for et nytt kapittel på vår ni måneders reise.