Leaving Los Angeles

Var det ikke REM som hadde en melodi om å forlate New York (eller handlet den egentlig om noe annet). I dag forlater vi LA, og legger kursen til Fiji. Her har vi bestilt overnatting på den lille øya Bounty Island.

For oss er det ikke vanskelig å forlate LA. Denne enorme byen som egentlig ikke har så veldig mye å by på, bortsett fra de lange avstandene, masse trafikk, velorganiserte gater og burgersjapper på hvert hjørne. Og så Hollywood da. Og Beverly Hills. De aller fleste guidede sightseeingturene handlet nettopp om å besøke Movie Stars Homes, eventuelt Universal studios. Den optimale opplevelsesturen det reklameres med, er "Death and Scandale! The Tragical History Tour". Turen kostet 40 $ per body (death or alive?). Vi ble lovet at vi i løpet av 2 timer skulle få se the last breath Locations of Michael Jackson, John Blushi, Bela Lugosi, Mae West og River Phoenix. Utrolig hva vi har gått glipp av!

Selvfølgelig var det viktig å gå Walke of Fame. Hvilket vi også har gjort uten å bli spesielt imponert. En mengde stjerner nedfelt i fortauet, de fleste ukjente for oss. Hyggelig å møte Dean Martin, men hvor hadde han gjort av Martinien?

Det har slått oss hvor lite vennlige, hyggelige og imøtekommende folk er. Sammenlignet med eksempelvis Thailand, var det langt mellom hvert smil. Er det storbyens kjas og mas som fratar menneskene lyst til å smile til hverandre? Eller er det byens fokus på de rike og berømte? Av de ca 15 mill innbyggerne er det et fåtall som tilhører denne kategorien. Hvorfor skal en smile og være glad når en ikke oppnår det som byen i møte med sine turister framelsker som det viktigste? Det lille hotellet vi bodde på var for så vidt OK, men vi ble aldri møtt med et smil. "Måten de sa god morgen på (hvis de i det hele tatt sa god morgen), viste at de sannsynligvis aldri hadde opplevd det". Den hyggeligste personen vi møtte var drosjesjåføren som kjørte oss fra flyplassen til hotellet. Han var fra Kambodia.

Vi hadde en forstilling om at det var mulig å ta en "sundowner" ved strandpromenaden. Denne var imidlertid totalt privatisert, og manglet derfor de hyggelige små restaurantene eller strandcaféene på beachen.Som det meste her i LA var stranden enorm stor. Lang og bred med sikkert plass til mange, mange tusen badende. Parallelt med Ocean Street lå det en hyggelig gågate. Her opptrådte musikere av ulik slag, vi fant hyggelige restauranter, og livet var ganske avslappet og rolig. Her var det eksempelvis ikke lov til å skate, og det var røykfritt. Det hyggeligste med byen var all beplantningen, trærne og de små grønne flekkene langs med gatene. Større parker så vi ingen av. Særlig Beverly Hills og det ekte Hollywood var fine områder med masse vakre blomstrende trær, busker og planter.

I dag gikk vi en flere timers tur opp mot Hollywood-skiltet. Turen var et høydepunkt her i LA. Det var en utrolig flott utsikt over byen. Merkelig å se utover en by på flere millioner mennesker, og bare møte et par tre håndfulle av de oppe i åsene.

Med denne utflukten har vi fått med oss det viktigste, så da er vi klare til å forlate LA. Nå ser vi fram til øyhopping, soling, bading og dykking på Fiji.