Etter 20 timer nærmet vi oss vår første destinasjon på vår verden rundt reise, Los Angeles. På vei inn til for landing åpenbarte det seg en enorm by under oss. Grunnlagt 4. september 1781. Nå med ca 15 mill innbyggere, et at verdens største urbane områder. Med rom på det lille, men hyggelige hotellet Econo Lodge Hollywood, var vi plassert midt i smørøyet. Mandag 6. September er Labour Day i USA, slik at vi fikk en rolig start på vårt opphold. (The first Labour Day in the United States was observed on September 5, 1882 in New York City, by the Central Labor Union of New York, the nation's first integrated major trade union.[1] It became a federal holiday in 1894, when, following the deaths of a number of workers at the hands of the U.S. military and U.S. Marshals during the Pullman Strike, President Grover Cleveland put reconciliation with the labor movement as a top political priority) (Wikipedia).

Vi har tatt feil på flere punkt - våre forestillinger stemte ikke med virkeligheten:

• Griffith park, hvor vi planla å sitte å slappe av på en benk, er ikke en "public park", men et parkområde fullt av eksklusive boliger som bevoktes både av hunder og securitasfirmaer (bevæpnede vakter ble vi gjort oppmerksomme på via skiltene).
• Broadway Hollywood kan vi ikke ta en tur inn i, for det er en skyskraper med luksusboliger
• Nå skjønner vi at prisene på vin på restaurant ikke er avskrekkende i Norge. På "Walk of fame", som ikke er en gågate, men et område med kjendisnavn skrev i stjerner i asfalten på fortauet (Vi var selvsagt lykkelige da vi fant stjerna med Michael Jackson), er prisene på vin enda høyere.Selv om vi bor svært sentralt i Hollywood, tar en tur til Santa Monica med buss 45 minutter (ikke 4-5 minutter som vi oppfattet da vi spurte hvor lang tid det tok).
• Vi rakk ikke solnedgangen første dagen, men hygget oss noen kveldstimer i området. Gikk selvsagt ut på Santa Monica piren, hvor det var et yrende folkeliv. Hyggelig å gå gatelangs i området å se på folkelivet.
• Det er langt mellom gågater med hyggelige kafeer og småbutikker i Hollywood - mest flotte boliger og forretningsbygg.

MEN vi har rett i flere ting:

• Når amerikanerne sier at "det er alt for lang å gå" til steder i nærområdet, så kan vi stole på egen vurdering av de såkalte bykartet vi fikk, og spasere de få kilometerne.
• Hamburgerne er så digre og feite som vi antok - og de ligger i magen som en stein i flere timer. Ferdig testa fra vår side en gang for alle. Godt vi ikke valgte Monsterburger elle Giant burger.
• Det går busser her, og en MÅ ikke leie bil. Å skulle selv kjøre bil her, er sannsynligvis like skremmende som vi forestilte oss.

Vi har vært i Downtown og i Chinatown i dag. Downtown er et forretningsområde i LA, og egentlig ikke så mye å se, og fanget ikke vår interesse. Særlig når du ikke skal handle. Besøkte et lite marked, og det slo oss at de samme bodene med stort sett det samme utvalget har vi funnet andre steder i verden - krukkene, hattene, fløytene og så videre. Chinatown var heller ikke et spesielt hyggelig sted. Eksempelvis hadde Chinatown i London mye mer særpreg, var mer intimt og gav en mer spennende opplevelse.

Los Angeles er et multikulturelt samfunn. Du møter folkeslag fra hele verden. Det er spennende å sitte å se på folk, og reflektere over hvilken historie de representerer. Vi hadde forventet å se mange flere overvektige, men her har vi blitt noe overrasket. De færreste har vektproblemer, og langt flere sykler og jogger enn vi hadde trodd. LA er imidlertid ingen sykkelby, for her er det bilene som regjerer.