Etter nok en natt på nattbussen kom vi fram til Cuzco tidlig på morgenen. Vi fikk mast oss til frokost på hostellet og sendt et tonn med klær hver til vask før vi dro ut for å utforske byen. Første stopp ble en liten sjappe der begge to fikk fyllt på med badges fra de forskjellige landene og severdighetene vi skal besøke på veien.

Vi hadde store planer for hva vi skulle se resten av dagen også, men ble fort fanget opp i et virrvarr av ting som måtte fikses. Først måtte tur med Inca trail betales. Mens vi var der fikk vi vite at bookingen vår for å bestige Huaynu Picchu (det høye fjellet i bakgrunnen på alle bilder av Machu Picchu) ikke var gyldig siden vi ikke hadde betalt da vi booket den, at det kun var ledige plasser klokken 07.00 for den datoen vi skulle dit, og siden vi bare hadde kontanter måtte vi booke og så gå til Ministerio de Cultura for å betale der. Ved å ta turen klokken 07.00 ville vi også gå glipp av den inkluderte guidingen vår og måtte betale 25 dollar ekstra for en ny guide. Det var med andre ord to lettere frustrerte nordmenn som forlot turselskapet for å finne Ministerio de Cultura. Det ble ikke noe bedre da vi stoppet for å kjøpe billetter til turen vår til Sacred Valley neste dag. De i kassen ville nemlig ikke selge oss en partial ticket fordi den bare varte i 2 dager og de var bekymret for at vi ikke fikk dratt til Sacred Valley neste dag og ikke få muligheten til å dra senere fordi billetten var gått ut. Det hjalp ikke at vi prøvde å fortelle dem at vi ikke hadde tid til å henge i Cuzco i all evighet og at vi uansett måtte dra på turen neste dag. Etter mye om og men fikk vi til slutt kjøpe en billett så vi kom oss videre. Hos Ministerio de Cultura fikk vi vite at de fortsatt hadde 2 billetter til 10.00 turen til Huaynu Picchu, så vi knabbet de foran nesa på de to som sto i køen ved siden av oss (vi tror i hverfall de ville ha de samme billettene).

Etter så mye styr trengte vi å få i oss litt mat, så vi vandret bort til en liten kafé Anette hadde funnet som het Heidis. Den var eid av et tysk par og vi falt umiddelbart for den koselige atmosfæren, de hyggelige menneskene og ikke minst de delikate, hjemmelagde kakene! Vi ble ikke noe mindre frelst da vi fikk servert crepes fylt med ost, hvitløk og oliven. For et fantastisk måltid! Selv om vi var ganske mette måtte vi smake på de fantastiske kakene, og etter at vi hadde stått og fundert på hvilken vi skulle velge både lenge og vel fortalte Heidi (eieren; en tysk, eldre dame) at det var mulig å få half-and-half. Gjett om vi var i himmelen!!

Neste dag ble vi plukket opp på hostellet for vår dagstur til Sacred Valley. Vi begynte dagen med stopp på et lite marked der vi fikk 20 minutter til å se oss rundt på (det går ikke så fort å prute i Peru, så på 20 minutter rekker man knapt å prute og kjøpe 2 souvenirer). Vi kjørte videre til dagens første ruin, Pisac, der vi måtte konsentrer oss hardt for å få med oss hva guiden vår prøvde å fortelle, hun hadde nemlig ikke verdens beste engelsk (Anette mener dette er en pen underdrivelse, da vi begge til slutt gav opp å følge med). Men hun sa "In this, the sacred valley of the Incas" i annenhver setning, så var ihvertfall ikke tvil om hvor vi var... Ruinene lå høyt oppe i fjellsiden slik at Inkaene hadde oversikt over hva som skjedde nede i dalen, og med terrasseringer nedover fjellsiden.

Etter å ha sett på ruinene dro vi til en sølvfabrikk i Pisac der vi fikk lære forskjell på ekte sølv og alpakka sølv (sistnevnte er blandet ut med blant annet kobber og har et gulskjær). Med denne nyvunne kunnskapen ble vi sendt ut på nok et marked i 20 minutter for å prøve å få kjøpt litt sølv produkter, men det viste seg at når man ikke hadde noe man visste var ekte sølv å sammenligne med så var det ikke så lett å se forskjell likevel. Vi rakk å prute oss til litt sølv, men om det var ekte vet vi ikke...

Neste stopp var Urubamba der vi skulle spise lunsj. For å gjøre det enkelt skulle gruppen vår spise på 4 forskjellige restauranter. I tillegg var det noen "heldige" få, inkludert oss, som ikke hadde lunsj inkludert, og vi ble etterlatt til oss selv for å finne et sted å spise. Vi hadde allerede spist matpakke, så vi endte opp med å kjøpe oss en kake hver på en pastelleria og en jordbærsmootie i en juicesjappe for å slå ihjel tiden.

Neste ruin var i Ollantaytambo, nok en gang bygget høyt oppe. Her fikk vi se hvor store noen av steinene de brukte var, og ble imponerte da vi fikk vite at Inkaene hadde fraktet de fra et steinbrudd 6km unna. Vi fikk se et flyfoto av byen som viste at byplanen hadde formen til en lama. Det var vanlig at Inkaene brukte kjente former i byplanleggingen, og Cuzco hadde tidligere formen til en puma, mens Macchu Piccu var en condor.

Etter besøket i Ollantaytambo, der vi nesten ble etterlatt av bussen fordi vi drev og prutet på noe på markedet, forlot flesteparten av turgruppen oss. Det begynte å bli godt utpå ettermiddagen, og vi var klare for å dra tilbake til Cuzco slik at vi skulle rekke briefingen vi skulle ha før Inca Trailen neste morgen. Men guiden ville det annerledes, så på veien stoppet vi også innom Chinchero for å se på den gamle kirken der. Til tross for våre bekymringer rakk vi fram i tide og fikk hilse på guiden vår, Silvio, før vi ble sittende og vente på resten av reisefølget vårt. Etter en stund fikk vi den korte briefingen og akkurat da vi skulle gå kom våre reisekamerater. Vi valgte likevel å gå istedetfor å høre på briefingen en gang til, siden avreise var satt til klokken 03.50 neste morgen og vi fortsatt måtte spise middag og pakke før vi kunne legge oss.

Middagen ble nok en gang inntatt på Heidis, vår nye favoritt, med de samme pannekakene (selv om Silvio strengt hadde sagt: no dairy products!) og half-and-half kake. Vi var minst like fornøyde og mette med vårt andre besøk og etterlot oss en ekstrem tips i forhold til vårt stramme backpacker budsjett.