Etter 6 måneder med venting er tiden endelig her for å reise avgårde. De siste ukene har vært fyllt av masse jobbing, siste forberedelser, pakking og avskjeder med venner og familie. Jeg har fått utallige spørsmål om reisefeber og om jeg gleder meg, men sannheten er at avreisen har blitt mer og mer surrealistisk jo nærmere avreise jeg har kommet, og jeg tror egentlig ikke det har gått opp fot meg at jeg faktisk skal ut og reise nå. Men om ikke reisegleden ikke meldte seg så meldte ihvertfall reisesyken seg. Kvelden før avreise ble jeg kvalm, svimmel og skjelven og deler av natta ble tilbragt med hodet godt nede i doskåla. Tror nok det var en kombinasjon av stress, trøtthet og nervøsitet som brått meldte seg.

Det var med andre ord en lettere redusert Iselin som satte seg i bilen med pappa og lillebror (som skal tilbake til England for å studere) klokken 05.30 i dag morges. Men avgårde skal jeg, uansett form! Backpackereventyret starter ganske så flott, med opphold i SAS loungen på Gardermoen takket være en "one time only"-voucher min kjære far ga meg. Så etter å ha sagt farvel til min bror, som var noe skuffet over at han ikke rakk sitt tradisjonelle måltid på Pizza Hut før han måtte gå på flyet, satt jeg med ned i loungen for å slå ihjel de siste 3 timene før flyet mitt skal gå.

Snart bærer det avsted til London og deretter til New Zealand via LA. I Nelson skal jeg endelig møte min kjære Dave som jeg ikke har sett siden jeg dro fra New Zealand i juni. Det blir starten på 1,5 måneders rundreise og ferie i sommervarme New Zealand før jeg møter Anette i Buenos Aires i slutten av februar. Om jeg klarer å oppdatere denne bloggen mens jeg reiser rundt i New Zealand vil tiden vise, men nå har jeg iallefall laget den, og det er jo en start (siden alt er gjort på pcen i loungen må jeg vente med å legge inn bilder til jeg kommer til NZ, derfor ser bloggen litt kjedelig og grå ut akkurat nå).

Nå er det på tide at jeg logger ut og går og utforsker hva baren i loungen har å by på. =)