Turen fra Oslo til London gikk smertefritt, og med over 3 timer til neste fly var det ikke noe stress å bytte terminal og finne fram til riktig gate i tide. Mens jeg satt der og prøvde å få tiden til å gå så jeg tilfeldigvis på e-ticketen min og oppdaget plutselig at turen min videre fra Auckland til Buenos Aires var helt annerledes enn den var på reiseruten vi fikk fra Kilroy da vi kjøpte billetten. Plutselig hadde jeg et opphold på 21 timer i LA, hvilket er kjipt, men jeg skulle nok klart å komme meg gjennom det. Det største problemet var at flyet mitt fra San Salvador til Lima gikk omtrent samtidig som flyet videre fra Lima til Buenos Aires. Trøtt og halvsyk som jeg var så jeg med ett for meg at hele turen videre fra New Zealand skulle gå i vasken og at jeg uten billett videre kom til å være strandet på en tilfeldig flyplass et sted i verden akkurat som Viktor Navorski (aka Tom Hanks) i The Terminal.

I lettere panikk klarte jeg å finne en pc med internett for å få sendt en mail til Kilroy med en gang, og jeg ringte også pappa for at han kunne følge opp utviklingen mens jeg var i lufta (det er greit å ha en pappa som kan ordne og fikse det meste). Mine 3 timer på Heathrow begynte å nærme seg slutten og jeg måtte pent gi slipp på mitt sterke ønske om å få ordnet ALT med en gang (liker ikke å miste kontrollen, alt må jo lissom gå som planlagt...), og stole på at Kilroy og super-pappa klarer å finne en løsning mens jeg forsetter ferden mot andre siden av kloden...