Profile
Blog
Photos
Videos
Siste hele dag i Kambodsja!
I dag dro vi klokka ni med vår faste tuktuk-sjåfør. Ferden gikk til Tonle Sap, en gigantisk innsjø som er veldig viktig for Kambodsja. I juni begynner regntiden, og da snur retningen på vannet, fra å renne ut til Mekong-deltaet til å renne inn i Tonle Sap. Innsjøen går da fra å være 1-2 meter dyp til å bli rundt 16 meter dyp, i tillegg til å dekke et mye større areal. Retningen på vannet gjør også at når vannet er høyt er det flere fiskearter som lever i innsjøen, og det gir betydning for fisket, som veldig mange lever av i dette området. Når vannstanden stiger blir mange trær stående under vann, og bladene som er dekket med vann faller av og gir næring til vannet. Et veldig spesielt sted, men de som lever her er fattige, gjennomsnittlig levealder er rundt 52 år og antall barn som overlever de fem første leveårene er ganske lavt. Mye skyldes nok at vannet brukes til alt, fra vasking og matlaging til toalett.
Marthe og jeg hadde egen båt med guide og skipper. Vannstanden er veldig lav, så ned elva var det lett å sette seg fast i bunn, noe som skjedde hele tiden rundt oss. Ute av elva kjørte vi rundt på innsjøen og så på de flytende husene, skolene, butikkene, bensinstasjonene, krokodillefarm, fiskeoppdrett og til og med en basketballbane! Vi hadde et stopp på en kombinert butikk, fiskeoppdrett, krokodillefarm, kafeteria, info-plakater og utsiktsterrasse (dagens bilde er tatt der).
Det er nok andre måter (og steder) der man får besøkt flytende landsbyer på en litt mer alright måte. Denne turen var veldig dyr uten at man fikk sett så mye mer enn elva fordi ting gikk så fort på selve innsjøen, i tillegg til at det var veldig turistifisert, både det man så og prisen man betalte. Lonely Planet hadde forsåvidt advart oss, så det var ok;-)
Tuktuk'en tok oss tilbake til byen der vi spanderte lunch på han, noe han ble veldig glad for.
Vi reiste til en stor silkefarm. Der så vi alle trinnene fra produksjon av planter til larvene, hvordan de vokser og etterhvert begynner å spinne kongkonger, spinning av råsilke og silke, farging, laging av mønster, veving etc. Utrolig imponerende! Etterpå lot vi oss friste litt i butikken, som var utrolig lekker!
Neste stopp var War Museum. Her ble vi guidet rundt sammen med en amerikaner. Guiden var noen år eldre enn oss og hadde vært med i krigen i områdene mot Thailand fra han var 16-20, sluttet i 1999. Han hadde mistet foreldrene under Pol Pot-regimet, og hadde vokst opp hos fadderen sin. Han hadde vervet seg som soldat for å få mat, ikke for å krige. I løpet av de årene han var soldat så han mange venner dø. Selv mistet han tuppen av fire fingre på den ene hånden, og når en kompis tråkket på en landmine fikk han haggel i skulderen og lysken. Fordi de fleste leger var drept under Pol Pot hadde han ikke fått operert ut haggelet som ikke syntes fra overflaten. Han var tydelig plaget av det som satt igjen i lyske og skulder, og sparte nå til operasjon. Han viste oss ulike våpen, både håndholdte og store maskiner i tillegg til ulike granater. Det var tydelig at det var vanskelig for han å fortelle om minnene sine, og på det ene bildegalleriet sa han at vi måtte se på det uten han, for han orket ikke se bildet av kameraten. Krigen hadde gitt han både fysiske og psykiske skader, og han sa han gråt hver dag på jobb i begynnelsen fordi de var vanskelig. Det så ut som alle som jobbet der var krigsskadde. Det gav sterkt inntrykk å høre om historie som er så nær, med våpen som er arvet fra blant annet andre verdenskrig og Vietnamkrigen. Det som derimot ødela turen var han amerikaneren som ble guidet sammen med oss. Han virket som å ikke bry seg om guidens historie, 'oversette' hva guiden sa til oss (selv om vi forstod guiden helt fint), stille rare spørsmål og til og med spurte om det var en øvingsbane på museet så han kunne prøve våpen. Vi merket guiden ble irritert og at han bare henvendte seg til oss to etterhvert.
Etter museumsturen var klokka nærmere fire, og vi sløvet litt på hotellet før vi ble hentet av tuktuk-sjåføren og kjørt til en stor restaurant med buffermiddag og Apsara-dans, en tradisjonell Khmer-dans.
- comments
Annika God 17mai feiring!! :)
Annika Uj, skrev visst nok på feil side. Men pytt pytt! :)