I dag har vi vært på ridetur!

Etter å ha ventet lenge og vel både på frokosten på hotellet og så tuktuk-sjåføren ('Cambodian time'.....), så ble vi kjørt til et flott hestesenter bare 1,5km fra sentrum. (http://www.thehappyranch.com/)

Stedet var veldig fint, med romslige staller, fine grøntarealer og bra logistikk på hestene. Vi fikk utdelt hver vår hest (min het Cocos tror jeg), og fulgte etter guiden vår, en pratsom ung mann som hadde jobbet med hestene i to år, før det hadde han vært munk i 7 år.

Turen gikk for det meste på grus og jordveier mellom rismarkene. Vi fikk sett bønder som jobbet på rismarkene og små barn som ropte 'Hello!' når vi kom ridende. Blide folk over alt.

Siden vi hadde ridd før ble det trav og gallopp innimellom. Tror ikke jeg har ridd siden Sør-Afrika i 2008, men hadde visst ikke glemt alt;-) Hestene var av lokal rase og i ponni-størrelse, noe som passet oss bra.

Etter rundt en time tok vi en pause ved en tempelruin. Guiden sa vi kunne gå inn mens han passet hestene. Vi gikk opp trappa og ble stående litt i skyggen rett ved trappa (fryktelig varmt i dag!). Plutselig kommer en vakt og ber om å se Angkor-billetten vår. Vi forteller at vi ikke visste dette tempelet krever billett, så vi snur og går ut igjen. Dette var ikke nok for vakta, for han kunne ikke slippe oss før han hadde stemplet billettene våre. Vi forsøkte å fortelle at vi ikke visste dette tempelet krevde billett (hestesenteret hadde ikke informert om dette), og at vi skulle bruke vår siste dag i morgen, og i og med at vi kun hadde gått opp trappa og snudd ved inngangen, så burde jo det være uproblematisk? Det syntes tydeligvis ikke vakta. Vi hadde hverken penger eller billett, men da ville han vite hvor vi bodde så hotellet kunne komme med billetten vår så han fikk stemplet.... Vi diktet opp at tuktuk-sjåføren vi har avtale med i morgen tok vare på billettene våre slik at vi ikke kunne få tak i billettene i dag uansett. Etter at han hadde pratet lenge med rideguidens sjef fikk vi lov til å dra videre, med ustemplede billetter.... Alt i alt er det egentlig hestesenteret som ikke har gitt informasjon (for da hadde vi selvfølgelig ikke stoppet ved ruinene men tatt pause et annet sted!), men guiden vår fortalte at det tidligere aldri var billettkontroll her, så de hadde handlet i beste mening.

Litt irriterte (men glade for litt pause i skyggen) dro vi videre. Guiden fortalte om skolesystemene, familien sin, livet som munk, sin skolegang og sine fremtidsplaner. Han ønsket å bli en turguide, noe jeg tror han ville ha passet veldig bra som. Han var hyggelig, pratsom og hadde en behagelig engelsk.

På rismarkene møtte vi mye kveg. De er fryktelig tynne nå, men i juni er regnsesongen i gang for fullt, og de får nok gress og spise, så på høsten var de visst ganske runde.

Marthe hadde fått utdelt en hest som var litt sårbeint, så midt i turen prøvde den seg på en annen vei hjemover, og nektet å bli med videre. Heldigvis var den mer fornøyd når vi vandret på mykere underlag, så resten av veien gikk bra.

Jeg hadde en overivrig hest. Den syntes nok at guidens hest var litt treig, så den prøvde hele tiden å gå litt fortere. Når guidens hest galloperte var min fornøyd med trav, men når den slo over på gallopp kjente jeg hestekreftene og aksellerasjonskraften, så måtte roe den ned hele tiden så den ikke skulle fyke forbi guidens hest (en gang klarte jeg det ikke, og merket at hesten hadde et stort konkurranseinnstinkt når vi passerte;-)

Når vi nærmet oss gården, og var i full gallopp, merker jeg plutselig at jeg sklir bortover stien. Hesten hadde snublet eller sklidd, og den falt fremover. Så der lå vi på bakken, hesten og jeg. Rakk å tenke at jeg måtte flytte meg så hesten ikke skulle rulle over beina mine eller Marthes hest skulle treffe meg. Heldigvis rakk Marthe å stoppe i tide, og hesten min havnet helt på siden før den spratt opp igjen. Jeg hadde sand over alt, men bortsett fra noen antydninger til skrubbsår på et kne og underarmer kom jeg helt fint fra det, både fysisk og mentalt. Hesten la meg mer eller mindre forsiktig ned på bakken da han snublet;-) Den som så ut til å være mest skremt var guiden, som børstet sand av salen og meg. Hesten kom også bra fra det (litt mye sand i pelsen), så rett etterpå var det ny gallopp;-) Jeg hadde til og med fått sand under solbrillene, så begynte å få litt sandpeeling på kinnet før jeg fikk børstet det vekk.

3 timer ridetur gikk overraskende fort og smertefritt (kan hende jeg sier noe annet i morgen;-). Vi var fryktelige tørste, og den flasken med kaldt vann vi fikk smakte himmelsk! Det samme gjorde en dusj og en brus på hotellet.

Etter litt sløving gikk vi til byen og spiste indisk. Jeg spiste thali, godt! Nå sitter vi på en isbar med et veldig trendy interiør og med aircondition. Vi er fortsatt tørste etter rideturen, så vi ble nok litt dehydrerte! I morgen er det siste dag med templer, og vi krysser fingrene for at det ikke er like varmt i morgen!