Starbucks gone overboard!

Na har vi virkelig gatt over streken nar det gjelder Starbucks. Vet kaffekjeden har preget litt av bloggingen var i det siste, men i dag klarte vi begge a fa i oss en venti frappe mocchaog fortsatt ha lyst pa mer! (til dere som ikke har vart pa Starbucks; venti er den storste frappen man kan fa kjopt). Bortsett fra det vanlige kjopet av en frappe har dagen vart preget av glede, frustrasjon og darlig humor.

Gleden kom i form av pandaer. Etter a ha dratt de trotte kroppene vare ut av senga kl 06:00 i dag tidlig og sittet en og en halv time i minibuss kom vi frem til forvaltningsenteret for dyr som Maria har gledet seg sann til a se. Og det levde opp til forventningene! Vi sa dyr bra omgivelser og alle sa friske ut:) Heldige var vi ogsa da vi fikk se et litt skjeldent syn: alle bebypandaene var ut og lekte i inngeningen sin:D Tror vi begge hoppet litt opp og ned av glede da vi sa de lodne sma nurkene lope rundt i solen:) Vi sa mamma og pappa pandaene ogsa, men de var de sma som smeltet vare hjerter. Og de rode pandaene da:)

I tillegg til gleden over pandaene har vi ogsa fatt med oss litt av den kinesiske kulturen. Vi var pa "panda safarien' med tre kinesere og endte opp med a spise luns sammen med dem pa vei hjem til hostellet. Her spiser alle fra samme tallerken og med pinner men maten var veldig god(den vi klarte a putte i munnen og som ikke falt av finnene den korte avstanden fra tallereken). Vi trodde begge vi hadde opparbeidet oss litt "skills" i det a spise med pinner etter ca 10 dager her, men matte revurdere det nar den kinesiske sjaforen var kom lopende med kniv og gaffel nar vi var kommet halvveis i maltidet(og vi som var sa solte over a kunne spise med pinner:S) Men ma innromme at pannekakebrod, stekte gronnsaker med sopp, grillet fisk og gronn te er rimelig godt:)

Frustrasjonen kom forst senere pa dagen etter dagen frappe i sentrum. Planen var a spsise i byens muslimske omrode som hyar mye skryt pa seg for den gode maten, men nei, detskjedde ikke. Maria friket litt ut over a ha for kort shorts pa seg ettersom vi skulle inn i et muslims omrade og vi matte pa strompebukse jakt. Er det en ting kinersere har sa er det enorme kjopesentere, men nar man har gatt gjennom to stykker, begge pa mer enn 6 etasjer og ikke funnet noen, da begynner man a lure... Men vi klarte a kaste frustrasjonen til side og skial dra dit i morgen i stedet. Mer frustrasjon kom i form av a kjope togbiletter her i byen. Vi var godt forberedt, hadde ordnet det slik at vi hadde alt nedskrevet pa en lapp med kinesisk skrift og _alikevel_ klarte ikke damen bak disken a forsta hva vi skulle ha! Etter en forvirret og dyr samtale med resepsjoniusten fra hostellet klarte vi alikevl a ordne opp i rotet og endte med to biletter til Shanghai til a morgen(15 timer pa tog denne gangen, men na har i 1 klasse soft sleeper:) skal ikke gjenta katastrofe turenfra forrige gang!). Sa na gleder vi oss til a besoke Roar m/ fam. pa sondag:)

Sist men ikke minst har dagen var vart preget av darlig humor. Jeg har som vanlig vart klumsete og Maria har som vanlig ledd av meg. Presterte a miste alle de rene nye klarne mine pa et vatt skittent badebulv etter vi hadde dusjet i dag og Maria lo seg halvdod. Og hun ler ogsa fortsatt av apehendelsen. Vi begynner a kjenne at det a leve sammen med en annen person 24/7 preger oss litt. Ordfarradet har for eksempel begynt a skrumpe litt inn. Maria sier stort sett bare; Det her er det verste. Mens jeg slenger pa en: dette her er for darlig!. Men vi klarer oss nok, far jo snakket litt med andre norske mennesker snart, kanskje det vekker til live spraket vart litt igjen:)

Sa na er kvelden i boks, for vi har enttopp spst urolig god pizza pa hostellet og skal ga a legge oss for kvelden(ma jo sta opp tidlig i morgen for a pakke:c) og skal prove a fa en god natts sovn:) Dere horer nok fra oss ganske snart igjen, reiser jo til en ny by(har store hap om a fa kjopt/tegnet et norskt flagg der sa vi er forberedet til "operation Norwegian flag Beijing")

Frem til dere horer fra oss igjen:)

Klemmer fra Helene:)

(Maria hilser ogsa)