Hei!

Det siste jeg skrev om var at vi var i Sucre, Bolivia. Her skulle vi på ridetur og den var helt fantastisk! Vi begynte ved 10 tiden og red over fantastiske "åser" og så utover store deler av de omkringsliggende fjellene rundt Sucre. Hesten jeg hadde var veldig bra. Veldig lett å lede opp i trav og galopp.Og det beste var vel egentlig at etter vi var ferdig med turen (1600) skulle alle sammen ta buss tilbake til utgansgpunktet vårt. Men Annika og jeg hadde egentlig lyst til å ri mer, så vi fikk lov til å være med guiden vår å ta med alle hestene tilbake til der hvor vi startet. Så det endte jo med full fres galoppering med hestene tilbake igjen over det flotte bolivianske landskapet. Utrolig moro…følte oss som i en cowboyfilm med masse kuer, sauer, okser, hunder og kaktuser i veien som vi kom galopperende på! YEAH!
Men verre var det senere på kvelden…Annika klarte ikke å føle låra sinne etter vår dristige galoppering, og jeg fikk utrolig vond rygg dagen etter….sikkert en del muskler som aldri har blitt benyttet før! Men alt er bra nå. Ingen varige men… Annika er akkurat kvitt stølheten etter 1 uke!
I Sucre spiste jeg en av de beste Nigiriene jeg noen gang har smakt. Utrolig god ørret som kokken fortalte meg kom fra Lake Titicaca, (Verdens høystliggende innsjø, 4000 moh)! Den smeltet på tungen når jeg spiste den..hm…Fantastisk! Så hvis man skal spise noe i Sucre må man på sushirestauranten som er i byn. (er bare 1 så)
Etter Sucre tok vi en taxi til Potosi som er en kjent sølvgraverby….Skitten liten sak av en by..huff…denne byen likte vi rett og slett ikke. Dette var dagen etter den STORE rideturen våres, og hele kroppen var mørbanket. Så det endte med at Annika og jeg subbet rundt i byn etter noe å spise…altså..ingenting så ut som det gikk ann å spise uten å få den store diareen…æsj..huff…nei…det endte med at vi fikk plukket litt av hvert av mat på "markedet" kjøpte noen tørre rundtsykker, noen plastikkpakkede olivener, kuost..(kunne velge mellom ku, geit eller sau), ku smakte minst gjæret..så vi gikk for det. En halvråtten avokado og noen tomater fikk vi også handlet til oss i eksoskaoset av en by..Så sprang vi tilbake til oasen av at hotell vi hadde og koste mesket oss på rommet vårt! NAM NAM!
Uansett dagen etter fikk vi kommet oss ut av Møkkabyen og kommet oss på en liten skranglekasse av en bil som skulle kjøre 7 ½ til langt langt inne i Bolivia, til en liten Saltby som heter Salar de Uyuni… for å ikke virke for negativ nå så skal jeg presse inn litt til… Å kjøre den bussen med en utrolig vond rygg (etter rideturen…angrer fortsatt ikke) var helt JÆVLIG…det eneste som ikke gjorde vondt var å ligge foroverlendt med ryggen..men det var jo ikke akkurat lett med en fullstappa lokalbuss med bolivianske damer som stappet flettene sinne overalt på deg..æsj æsj (Ja, de har alle langt hår her) …jaja..nok klaging! Det som jeg egentlig mener er at denne bussturen ikke var for sarte mennesker og inkluderte trange klaustrofobiske seter, bratte svinger, rare lukter og en humping utenom en annen verden + MASSE støv!
Men vi kom i hvert fall hele fram Uyuni…byen som ligger på grensen av Salar de Uyuni(saltørkenen)…en hovedgate med masse pjus og stæsj som kan kjøpes og så bodde vi på hotel som lå rett ved militæret og sist men ikke minst. Verdens beste pizza!!!!!!!! Åh gud!!!! Minuteman het pizzastedet…dette er en institusjon i byen hvor alle går og spiser….også hadde de gigastore brownies der! Nam nam!
Saltørknen..eller Salt Flats som de heter var helt fantastisk.For altfor mage år siden var saltørkenen en del av stillehavet, men for 40 000 år siden var det en stor innsjø, og når innsjøen tørket inn ble den delt i 2 små innsjøer og det som nå kalles salt flats, Salar de Uyuni! Salar de Uyuni er helt enormt stor! Når man står midt på og ser rundt seg så kan man så vidt se enden av fjellene rundt! Å gå rundt i saltørkenen er helt fantastisk…noen ganger tar man seg i å tro det er is, men så er det så varmt at det umulig kan være det… Salar de Uyuni er så flat og tørt område og et veldig flott område å ta bilder på. Spesielt masse hoppe bilder og bilder hvor ting ser like store ut som deg selv (Se bilder)! Midt ute i ørkenen er det en liten "øy" dekket av enorme kaktuser og her spiste vi lunsj og fikk tatt en haug av bilder. Men fysøren og varmt det var. Følte at saltet sugde ut alt vi hadde av fuktighet i kroppen vår.
Etter lunsj kjørte vi gjennom Salar de Uyuni i Toyota landcruisere 4WD og overnattet rett utenfor selve ørkenen i store sovesaler! Dagen etter kjørte vi gjennom flotte fjelllandskap på humpete "veier" i Bolivia! Veier er vel egentlig en overdrivelse….Humpete men flott opplevelse! Vi kikket på ulike vulkaner og fjell som er rike på en rekke mineraler som kan tydelig ses pga fargesjatteringene i fjellene. I tillegg var vi innom to laguner (Blue and White) som var rike de tre Søramerikanske flamingoartene; Chilean, James og Andean flamingo!
Vi var også innom Laguna Verde, (grønn) som får sin farge fra mineralene som lagunene består av…bla arsenikk!! OBSOBS! Laguna Blanco (hvit) som får sin farge fra mineralet Borox, og laguna Colorado som har en rødaktig farge pga pigmentering og sedimenter fra algene som oppholder seg der.
VI var også og så på boblende geysirer og badet i hot springs (2 dager uten dusj..DEILIG)
Alt i alt var Bolivia en eneste stor opplevelse som setter dype spor og utmerker seg som det mest spennende landet jeg har vært i! Landet kan vel egentlig ikke forklares med ord, kanskje bedre med bilder! Men det kan anbefales på det sterkeste selv om du noen ganger føler at du er litt LOST og skitten!
Når vi kom over grensen til Chile var vi vel egentlig ganske så happy etter 14 dager i (fantastiske) Bolivia (Danset; nå er vi i Chile dansen) var det deilig å komme til sivilisasjonen og asfalterte veier! Jeg var overlykkelig over at Macen min hadde overlevd ca 5 dager med konstant risting og ekstrem steinhumping, og Annika (jeg også da..) gledet seg til en dusj på hotellet vårt i San Pedro de Atacama! San Pedro….. er en ekstremt dyr by (Norgepriser)…Og sammenlignet med Bolivia fikk vi rett og slett pengesjokk! Så her var vi rett og slett lei av opplevelser, og lå ved bassenget og leste Jo Nesbø sine krimromaner….deilig! Og drakk mango daquiries! Måtte jo jobbe litt med brunfargen, og det var jo billig å ligge ved bassenget og sole seg!
Etter San Pedro de Atacama dro vi med nattbuss til kysten av Chile, altså La Serena som er en badeby. Her bare koste vi oss…med is, junkfood, kino og shopping og etter 2 dager her dro vi på en ny nattbuss til Santiago, altså hovedstaden i Chile! Santiago er en flott by, og det beste er å bare vandre rundt å kikke på de forskjellige bygningene og småparkene som fins der. Vi fikk fikset bussbilletter til Mendoza og Vina del Mar samt at vi fikk kommet oss på en veldig kjent restaurante ,Hjerter i Chili "Como agua para chocolate, som er basert på en kjent bok som Annika har lest og sett filmen til! Har ikke lest den selv..men det må jeg gjøre nå! =)