Da er vi kommet til Bolivia. Turen til hovedstaden La paz fra Lima gikk veldig bra. Annika og jeg fikk i oss høydesyketabletter før flyturen så landingen på 3800 moh gikk veldig bra. Litt rart var det jo, det føltes som om gulvet vi gikk på gynget under oss, og etter å ha gått opp noen etg følted det som om vi kom til å få hjerteinnfarkt. Hjertet galoperte dom bare det.
Ja, rett etter at vi landet i La paz tok vi en liten lokal buss videre nord i Bolivia til Copacabana som er en liten by som ligger ved Lake titicaca. Lake Titicaca er verdens høyestliggende innsjø (4000 moh). Vi tok en båt ut til Isla del Sol, her var det meningen at man skulle gå på tvers av øye og nyte naturen utsikten. Det endte med at det faktisk bare var Annika og jeg som orket å gå den 4 timer lange turen på tvers. Sånn er det når man er nordmann, da må man nesten gå. Vi møtte noen svensker, og spurte dem om de skulle gå. Men det skulle de ikke, men selvfølgelig måtte vi gå fordi vi var jo nordmenn! ALLE nordmenn er så sporty!! Haha….litt sant i det de sa… vi skal jo i hvert fall prøve å bevise at vi er veldig sporty da! Og det er vi også! =)
Turen vår på tvers av øye var superflott! Fantastisk utsikt og så var vi jo så å si helt alene. Så vi koste oss veldig!
Dage etter tok vi tidlig buss tilbake til La paz ( 3 timers busstur) Var utrolig trøtte så vi sov hele veien. Kombinasjonen av mye reising og høyden, samt at det er så kaldt er gjør at vi er fryktelig trøtte hele tiden. Vet ikke helt hva jeg hadde gjort uten superundertøyet mitt. Sover med det om natta og går med det om dagen! Huff…har ikke så fryktelig mye varme klær med meg. Men det går akkurat!
La Paz er en fantastisk spennende by. Den ligger som tidligere nevnt veldig mange meter over havet.Og selve byen i La Paz ligger som en eksosgryte nede i en dal! Med masse firkanede hus opp langsmed fjellsiden. Fantasisk å stå og se ned på byen. Med snøen på fjellene i bakgrunnen. I La paz har vi vandret rundt på heksemarkedet, hvor de selger lama og marsvin skjeletter, alle slags medisiner mot alt mulig rart, planter som hjelper mot ting og tang til ulike eliksirer! Det som jeg syntes var utrolig flott er at de fleste kvinnene her går fortsatt med sine "folkedrakter" foldeskjørt, små bowlerhatter (tradisjon tatt fra engelskmennene når de kom) på hodet og store fargesprakende tepper som de bruker som "sekk" på ryggen hvor de enten har mat eller barnet sitt i. Utrolig hvor stille barna ligger bak på ryggen dems selv om de ikke er små lenger, men kanskje 3-4 år.

I La pAz hadde vi hørt at man kunne besøke fengselet for et vist beløp( 250 kr- dyrt). Men det er egentlig ulovlig så ingen turistbyråer kan forklare hvordan man gjør det. Så vi gikk til fengselet og banket på. Vaktene så litt rart på oss i begynnelsen og skjønte ikke helt hvorfor to (uskyldige) jenter ville inn ditt, men de tok oss inn. Der ble vi møtt av en fange som skulle vise oss rundt. Så vi ble ført ut på fengselsplassen og ble sammen i en gruppe med 3 andre engelske gutter også (var litt glade for det, så var vi ikke alene). "Guiden" vår Jack hadde sittet i fengselet i 3-4 år, og var rett og slett GAL!!!( Noe vi fant ut senere var pga litt for høyt inntak av kokain) Snakket om alt mulig rart og vi skjønte ikke hva som var tull og sant. Man må bare oppleve det for å forstå det, men jeg følte meg ikke akkurat trygg når vi gikk rundt i fengslet med GALEjack og fortellingene hans. I fengselet bodde det alt fra narkotikaforbrytere til voldteksmenn og folk som hadde drept noen. Fengselet minte meg litt om fengselet i serien Prison Break. Hvor alt ble styrt av fangene som bodde der. Hvis man betalte godt fikk man et rom og bad for seg selv. Jack viste oss til og med sitt våpen, en lang tung jernstang med spiss som han hadde som forsvar itilfelle noen skulle ta han, den sto han og veivet med foran meg men han forklarte i en eller annen slags rus. Koner og barn kunne komme og gå nesten som de ville. Og kokainen ble laget inni fengselet. Vi ble ført inn til Jack sitt rom og der ville han gjerne at vi skulle ta litt kokain også. Jack var den som lagde kokainen, han hadde vist en GIFT i følge han selv. I DO MAGIC!!! Ifølge han så hadde det vært 7000 turister der på 9 mnd, og av de 7000 turistene var det 6800 som hadde kjøpt kokain eller hasj. Noe usannsynlig siden ingen av oss 5 gjorde det! =) Så vi fant ut at de 250 kr vi betalte for å komme inn i fengselet måtte egentlig inkludere litt hasj eller kokain. Han ble faktisk litt sur når vi takket nei for ente gang. Da følte vi alle for å komme oss ut fra fengselet…Vaktene og fangene delte da profitten fra turistene! SYKT!!

Dagen etter ( Fredag den 13. WÆH) dro vi på enda en adrenalinpumpende opplevelse. Opp kl 0600 for å kjøre opp til La Cumbre 4640 moh. Her ble sykler og utstyr gjort klart før vi skulle sykle ca 5 timer nedover helt til vi kom fram til Coroico. Altså en nedstigning på 3345 m. En liten del var oppover, ca 4 km…Den klarte vi heldigvis å sykle. Det er utrolig tung å sykle på den høyden, hjertet galopperer og man føler at man nesten ikke har noe pust. Men det gikk bra, vi klarte det. De som ikke orket å sykle kunne sitte på med følgebilene! Først syklet vi veldig fort på en veldig bra asfaltert vei, gjennom fantastiske landskapet, og etter en stund gikk vi over på "dødsveien". Denne grusveien var hovedfartveien for busser, biler over til La paz… Og det har vært altfor mange dødsuliykker hvor biler og busser har falt utfor klippene. Den kalles fortsatt dødsveien fordi det skjer altfor mange ulykker her. Nå for det meste med sykler, fordi de har bygd en ny vei som er bedre å kjøre. Guiden vår hadde jobbet som guide for dødsveien i 6 år, Og han hadde selv opplevd å sett 16 dødsfall, og vært med på å hente døde opp fra fallstedet. Og hvor mange brukne ben og armer han hadde vært med på husker han ikke. Men de som faktisk kjører utenfor klippene tar ikke forholdsreglene og kjører uten kontroll. Men i det selskapet (Madness Bolivia) vi var med på så hadde det ikke vært noen dødsfall, enda! Uansett så syns jeg turen var superflott, og hvis man ikke vil være med på den går man glipp av noe stort. Naturen er helt fantastisk, man drar fra fjelllandskap og kommer til regnskog! Følte meg veldig trygg hele tiden selv om det er regnsesong og vi kunne møte på alt mullig slags vær og veiforhold.

I natt har vi kjørt fra La Paz til Sucre som er den egentlige hovedstaden i Bolivia. La Paz er bare der statsministeren bor, eller noe sånt. Sucre er en søt "liten" kolonialby som er på UNESCO sin liste. I dag har vi vært å sett på Verdens største samling av dinosauruspor! Ca 5000 stk. Man kan se dem på en fjellvegg. Mange forskjellige typer dinosauruser fra Tiratiden, slik som bronkosaurusen (verdens største), tyranosaurusen osv. Fotsporene ble funnet av folk som jobbet i en sementfabrikk når de skulle utvinne sement for ca 20 år siden. I år ble kom den på UNESCO sin side, og i løpet av 3 år skal de beskytte fjellveggen hvor fotsporene er med plastikk. Mange av fotsporene er erodert av vind og vær! I morgen skal vi 5-6 timer på ryggen til en hest, med Bolivias landskap som utsikt! Blir bra!