Heisan!

Naa befinner vi oss i Kalaw, omtrent midt i Burma. Detter er en stille og rolig fjellby hvor mange turister kommer for aa dra paa treking. Da leier man guide og drar opp i fjellene for aa besoeke forskjellige stammefolk og landsbyer, helt sikkert en kjempeopplevelse. Desverre ser det ut som om det er noe vi ikke faar tid til, da de fleste turene gaar over flere dager.

Burma har overrasket oss paa mange maater. Det er mye lettere aa komme seg rundt enn det vi hadde regnet med, og transport og overnatting holder ganske hoey kvalitet. Selvfolgelig kan man se at det et land som har lidd under myndighetene og som er fattig, men som sagt er ting bedre enn ventet. Dessuten er de fleste utrolig gode i engelsk, og det aa kommunisere gaar derfor uten problemer. Naar vi landet i Mandalay foer seks dager siden var en av de forste kommentarene vi fikk slengt etter oss `we are so happy to have you here!`. Det var en gammel mann som sa dette, og det fikk oss til aa foele oss sveart velkommne.

Vi har opplevd mye paa disse seks dagene. Baaten nedover elven fra Mandalay til Bagan for eksempel. Her moette vi et litt eldre norsk par. Vi dannet et `norwegian corner` paa dekk paa baaten og spiste frukt og drakk Myanamar beer. Slik gikk de 10 timene baaten tok ganske fort. Vel fremme i Bagan delte vi rom med en amerikans jente. Hun ble med oss rundt aa saa paa templer i sterkt solskinn, mye stoev og sand og senere paa dagen i solnedgang. Disse tempelene sto over alt i Bagan. Selv om mange av dem ble oedelagt av et jordskjelv i 1975 var det mye igjen aa se paa. Desverre har ikke Burma raad til aa restaurere det som ble oedelagt, men kanskje kan turismen generere litt penger, slik at det blir mulig en gang i fremtiden. I Bagan fikK vi tatt utrolig mange fine bilder, som nok kommer ut paaa bloggen naar vi har raskere internett (skulle gjerne hatt en ipad eller pc med, slik at bloggen ble enkelere. merker vi).

Etter aa ha gjort oss ferdige med Bagan dro vi til Kalaw hvor vi befinner oss naa. Her har vi moett et norsk par paa vaar alder (mannen er fra Bekkefaret i Stavanger for de som leser dette og er lokalkjent, verden er ikke stor!). Ellers er det verdt aa nevne at alle menn gaar i kjoert! Abosolutt alle! Det var litt spesielt i begynnelsen, men vi er vant til det naa. Alt er bra ellers! Vi gleder oss til forsettelsen!

Hanne og Steffen