Bare 36 dager igjen på tur og snart april, tiden går utrolig fort når man har det gøy! I Vietnam skinner solen og luftfuktigheten setter nye rekorder. Klærne er svette etter et par minutter på kroppen, og dusjen brukes flittig. Men vi klager ikke, bare litt av og til, spesielt når vi ser vinterkledde norske fjell på facebook - da kjenner vi at vi savner kvicklunchen. Når hjemlengselen melder seg er det bare å legge bort ipaden og bevege seg ut. Der skjer det så mye spennende at Norge og påsken glemmes for en stund. Vi befinner oss akkurat nå i superduperkoselige Hoi An, Vietnams skredderhovedstad. Her har vi fått skreddersydd både det ene og det andre. Vi trakk inn magen og holdt pusten mens skredderne tok mål for dress og kjole, og slappet litt mer av da de skulle lage ''casual' klær som shorts og t-skjorte. Klærne er nå i posten på vei hjem og vi krysser fingrene for at de rekker Benediktes konfirmasjon! Hanne så forretsen helt utrolig pen ut i sin lilla kjole - den sitter som et skudd :D

Hoi An er som Danmark på sitt beste, pluss det lille ekstra. Byen har en utrolig behagelig atmosfære. Maten er fantastisk og folkene er veldig hyggelige. Overalt er det lys - lilla, røde, blå, grønne og gule. Den gamle japanske brua i sentrum krysser en elv traffikert av små padlebåter, og på kvelden er også denne elven dekket med flytende lys. Hver dag leier vi oss sykler som vi utorsker området med. Å sykle i traifikken er derimot ikke bare. Ingen vietnamesere har hørt om blindsone, og de bryr seg ikke om det som skjer bak ryggene deres. På en av bussturene våre, fra Ho Chi Minh (Saigon) til Mui Ne, fikk vi orkesterplass til nestenulykker på nivå med det beste fra hollywood. Vi satt foran i bussen å så forbikjøringer av verste sort. Hvordan det gikk bra er fortsatt et mysterium.

I forrige blogginnlegg forlot vi Phnom Penh i Kambodsja og satte kursen mot Ho Chi Minh City, eller Saigon som den også kalles. Her bodde vi i et backpackerområdet og fikk oppleve en by full av liv og røre. Vi var f.eks. på vietnamkrigsmuseet, hvor vi så tankser, fly og grufulle krigsforografier. Utrolig mange triste skjebner er formet av Vietnamkrigen. Det fødes faktisk enda barn med hjerneskader grunnet gassene som ble brukt av amerikanerne. Vi dro også opp i det 262,5 meter høye Bitexco finacial tower hvor vi fikk en fantastiskisk utsikt. Vi tok oss også en tur til Ben Tre i mekongdeltaet. Her renner den mektige mekongelven ut i havet. Dette var en dagstur som bragte oss et par timer sør fra Saigon. Turen inkluderte båtcruise på mekongelven og transport på hestekjerrer. I tillegg skjedde følgende: Steffen stakk hånden inn i en bisverm, fikk honning på fingen, og førte den så forsiktig ut igjen. Dette skjedde uten skirk og skrål, noe som historisk sett er utrolig. De som har opplevd en middag med Steffen midtsommers kan sikkert bekrefte dette. I tilegg, mine damer og herrer, Hanne har hatt en lys levende slange rundt halsen. Hanne er ikke kjempeglad i slanger og var mektig stolt etter å ha gjennomført stuntet med helsen i behold. Modig gjort!

Som vi har skrevet lenger oppe gikk turen videre fra Saigon til en liten by ved navn Mui Ne. I denne byen ligger resortene på rekke og rad langs sjøen - der tok vi oss ikke råd til å bo. Vi ville bare på stranden, men fant ut at det var vanskelig. Denne byen er nemlig et kiteparadis. Det betyr sterk vind. Sanden pisket og håndklærne ville ikke ligge stille. Vi fant derfor ut av tiden kunne brukes på mer fornuftige saker. Vi bestillte oss en halvdagstur til de fantastiske 'hvite sanddynene' som ligger rett utenfor byen. Å vandre her var som å vandre i ørkenen. Det hadde faktisk ikke overrakset oss om vi hadde sett pyramider og kameler - det føltes som en annen verdensdel. Lokale barn sprang rundt å delte ut imrpoviserte akebrett som kunne brukes til å skli ned sanddynene, men grunnet verdisaker som kamera å ipad i bagasjen dropper vi dette. Sand og digitale saker er ikke en bra kombinasjon.

Fra Mui Ne dro vi videre til strandbyen Nha Trang. Vi var virkelig gira på sjø og sol, og fikk det vi ønsket oss. Omsider klarte vi å bli brune! I Nha Trang møtte vi også en dyktig fotograf med en utrolig historie. Hans navn er Mai Lock. Tidligere var en en sykkeltaxisjåfør, et yrke som blir sett ned på i Vietnam. En dag hadde han et norsk par fra Drøbak som passasjerer. De kom i snakk, fant ut at de kom godt overens og ble venner. Vennskapet utviklet seg og det norske paret ble invitert i Mai Locks bryllup. I bryllupsgave ga de ham en tv og et kamera. Mai Loc trodde først at kameraet var en radio, men etter å ha blitt forklart hva det var han holdt i hendene tok det ikke lang tid før han viste seg som en svært dyktig fotograf. For å gjøre en lang historie kort: I dag har han eget galleri i Nha Trang og trenger ikke lenger å kjøre taxi. Han er utrolig flink og vi måtte selvfølgelig kjøpe et bilde. Det skal opp på veggen hjemme!

Fra Nha Trang gikk turen videre til Hoi An, som vi allerede har beskrevet. I morgen drar vi videre til Hue, litt lenger nord. Dagen i dag har vært helt fantastisk. Vi stod opp kl. 05.00 og ble med en dyktig hollandsk fotograf på tur til en fiskerlandsby. Her kom vi tett innpå den vietnamesiske hverdagen og fikk tatt mange fine bilder. Dagens varmeste timer ble brukt ved bassenget på hotellet, før vi syklet rolig inn til byen for å spise. Etter en utrolig god middag avsluttet vi kvelden med en båttur i en av de tidligere nevnte padlebåtene. Gansks fint å padle på sjøen mens solen går ned og lysene tennes rundt oss.

Et utrolig langt innlegg dette her, men så dekker det også to uker. Håper alt står bra til hjemme. Nyt påsken!

Hanne og Steffen