Profile
Blog
Photos
Videos
Marinduque
Marinduque er en øy utenfor Manila som består av 230 000 innbyggere på 950 km2, hvor omtrent 62% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.
Karoline og jeg ble med Hilde Bringedal til Marinduque i fire dager. (Hilde er en av de norske utsendingene som jobber for Misjonsalliansen her i Manila.) Den første dagen ble vi med NMAP på en helsestasjon i Malibago. Der fikk vi snakke med en jordmor og andre helsearbeidere, som bestod av frivillige uten utdannelse. Det kom noen mødre med barna sine mens vi var der og de fortalte oss at barna deres var plukket ut til "Operation Smile". "Operation Smile" går ut på at 23 barn skal opereres for ganespalte. To av barna vi møtte var allerede opererte, men det var en liten jente på 8 måneder der som måtte vente med sin operasjon. Legene sier hun er for liten og tynn. Moren fortalte oss at hun synes hele situasjonen er kjempe vanskelig da datteren fortsatt får brystmelk og det ofte setter seg vrangt.
På kvelden var vi invitert til Anders og Karen Myrene, som er utsendingene for Misjonsalliansen på Marinduque, på middag og for å få litt informasjon om stedet og arbeidet deres der.
Den andre dagen startet tidlig med en lang kjøretur opp i fjellene til et sted som heter Payanas. Der snakket vi med to damer hvor den ene hadde med seg en jente med epilepsi og den andre hadde en sønn med klumpfot. Jenta med epilepsi, Jessica, er 14 år gammel og fikk epilepsi etter en hjernehinnebetennelse da hun var 5 år gammel. Moren sa hun kan ha opp til ti anfall om dagen noe som har ført til hemmet gange og kommunikasjon. Gutten med klumpfot, Marvin, er 6 år gammel og bor hos besteforeldrene sine da foreldrene hans er skilt og begge har fått seg nye familier. Han var veldig sjenert og stirret mye på bena våre. Bestemoren fortalte at da søskenbarnet til Marvin ble født hadde han spurt om hvorfor babyen hadde rette ben når hans er skjeve. Klumpføttene til Marvin er til et stort hinder for hverdagen hans. Marvin går ikke på skolen da skoleveien blir for lang og dette gjør at det blir for stor belastning på bena hans. I Norge vil barn med klumpfot bli operert så fort som mulig, men her på Filippinene er det et fåtall som har råd til en slik operasjon! Dagen i Payanas bestod også av et besøk på en barneskole hvor vi snakket med lærere, sykepleiere og tannleger.
Tilbake i Buenavista ble det middag ute sammen med Hilde og Nevland-familien før vi dro hjem til dem og lærte oss nye kortspill.
Dag tre ble vi med NMAP på "Health promotion" om tannpuss og hygiene på ulike barneskoler. Elevene fikk utdelt penal med tannbørste, tannkrem, såpe og klut. Helsearbeidere demonstrerte for barna hvordan de skal vaske seg og pussene tenne på korrekt måte. De fikk også opplæring i symptomer og behandlingsmetoder av dengue-mygg. Det var mange klasserom som skulle besøkes og siden undervisningen foregikk på tagalog trakk Karoline og jeg oss etter hvert ut til barna som hadde pause. Til tross for språkproblemer klarte vi etter hvert å kommunisere gjennom sang og dans. (; Vi fikk også i gang en runde med volleyball. (:
Tilbake i Buenavista ble det en lang powerwalk med Hilde og Elisabeth (Nevland) før en hyggelig middag hos Nevland-familien og mer kortspilling.
Det var tre dager med mye innholdsrikt opplegg før vi fikk en fridag. Denne dagen ville vi bruke på en lang sykkeltur. Det var strålende sol og over 30 grader. Med godt mot satte vi oss på lave sykler uten gir og turen begynte med å sykle opp til et utskikkspunkt hvor vi kunne se ut over det vakre landskapet. Her fikk vi virkelig reflektert over hvor vakkert landet er på overflaten - med palmer overalt, det krystallklare havet, blomster i alle farger og de mange husdyrene er det lett å glemme fattigdommen som setter en stor preg over landet. Vi er fortsatt overrasket over hvor hyggelige og vennlige filippinerne er mot oss. Med sine varme smil og dårlige engelsk tar de imot oss med åpne armer uansett hvor vi er.
Turen viste seg å bli noe hardere for kroppen enn forventet. På tilbakeveien ble plutselig veien veldig lang og bakkene bare brattere og brattere. Heldigvis holdt humøret seg på topp til tross for melkesyre i bena, tørre halser og svette kropper. Vi fikk virkelig et godt innblikk i hvordan formen er etter 8 behagelige uker på Filippinene. (;
Etter sykkelturen inviterte Elisabeth oss med på å få pedikyr nede ved Baywalk. Der ble vi raskt omringet av barn og voksne som ville snakke med oss og se hva vi holdt på med. Filippinerne er ikke noe annet enn snille mot oss, men noen ganger kan det bli litt for mye av det gode..
Den siste kvelden på Marinduque spiste vi igjen middag ute med Hilde og Nevland-familien. (:
Vi mener at et opphold på Marinduque burde vært obligatorisk for alle som reiser med Misjonsalliansen til Filippinene. Inntrykkene er mange, men samtidig er atmosfæren en helt annen enn i Manila. Det å få oppleve roen og den rene luften som øya har gjorde at vi fikk senket skuldrene til tross for en spennende og full timeplan.
Karoline og Connie!
- comments