Profile
Blog
Photos
Videos
Etter flere svette og støvete dager i innlandet, med intens tomb raiding, var det på høy tid med litt charterfeber igjen. Nok en luksuriøs busstur med Mekong Express Limousinebuss Company fra Siem Reap til Sihanoukville via Phnom Penh. Tilbake i hovedstaden hadde vi en rask pust i bakken på en halv times tid, før vi byttet buss og satte kursen mot kysten. I løpet av den korte tiden ble vi kjent med en gammel spik pine gal tysker som snakket svensk og skrøyt fælt av at han hadde overlevd Kambodsja som grynder. Det var han som eide restauranten der vi kjøpte nistemat til neste etappe. Han fortalte med tysk temperament og høyt blodtrykk om hvor korupt systemet her er. Det er visst så å si umulig å etablere noe for seg selv i dette landet uten at man får både politi, mafia, borgervern og byråkrater stormende inn døren for å kreve sin bit av kaken. Etter ni behagelige timer, var vi framme i kystbyen Sihanoukville i provinsen Sihanouk som inneholder blandt annet Kambodsjas eneste internasjonale frakthavn og flere turistresorter. I og med at det snart var nyttårsaften, så var byen stappfull av festhungrige ryggsekkturister, som var veldig klare for en bra strandfest. Det var så og si umulig å finne noe sted å bo, så vi sjekket like så greit inn på Seaside Hotel som lå plasert helt perfekt, midt på Serendipity Beach, med statsministerens nybygde luksusvilla som nærmeste nabo. Den første kvelden møtte vi en gjeng med veldig hyggelige dykkerinstruktører på den første restauranten vi spiste på. De jobbet for byens eneste femstjerners Padi dykkersenter, så da var ikke valget vanskelig. Neste morgen gikk sjonkel Rolfsen og booket dagstur med to dykk hos Scuba Nation. Det ble en vakker opplevelse. Dykking er som å fly i en drøm. Kjæresten til den ene dykkeinstruktøren driver et annet dykkesenter på Tioman øyene i Malaysia, så muligheten for at det blir et besøk dit om en liten stund er meget stor. Vi begynte å lete etter den beste nyttårsfesten og kom i prat med en gjeng bartendere fra JJ's Funfactory. De fortalte at de arrangerte en lukket strandfestival på nok en Bamboo Island som er en ubebodd øy, cirka en time med båt fra Sihanoukville. Vi kjøpte biletter og begynte å glede oss. På nyttårsaften ble det utendørs grillfest hos Mick & Craigs før vi satte kursen mot havnen for å finne festbåtene som skulle ta oss over til øyen. Som om det var den mest selvfølgelige ting i verden, spaserte det flere kuer forbi grillen uten noen tilegnet gjeter eller bonde i hælene. Vi har også ved flere andre anledninger sett små flokker med ubevoktet kveg vandrende midt ute i de travle gatene som om de var en helt naturlig del av trafikkbildet. Resten av nyttårsfeiringen skulle utvikle seg til å bli et nokså intenst scenario. Det var flere hundre festdeltagere som skulle fraktes over i små, slitne rustholker i bekmørket. Båtene var overlastet til randen og vi måtte vasse ut med vann opp til skuldrene og kjempe om å få plass til å klatre opp i båten. Her var det "Survival of the partyfittest" som gjaldt. Øya var en utrolig vakker tropisk øy, med hvite strender og fantastisk natur. Stemningen og musikkvalget på festen derimot, minnet mer om en blodharry amerikansk highschoolfilm med øldrikking gjennom trakt og hele det hopprendet der. Vi følte oss som festflyktninger på vei hjem i en av de overfylte båtene et godt stykke inn i det nye året. I morgen drar vi til Vientiane som er hovedstaden i Laos og vi gleder oss nesten like mye som trønderske pensjonister gleder seg til å ta fleskebussen til Storlien for å kjøpe billige frosne svinekoteletter!
- comments